Unge kvinner som rammes av kreft, er ofte opptatt av om de vil kunne få barn senere. Behandlingstilbudet her i landet har med den siste utviklingen tatt et stort skritt videre.

Siden 2004 har Oslo universitetssykehus frosset ned eggstokkvev for kreftsyke kvinner før de skal i gang med cellegift og strålebehandling. I fjor høst fikk to kvinner eggstokkvevet transplantert tilbake, slik at de nå har sjansen til å bli gravide.

Det er første gang dette er gjennomført her i landet. Ved reproduksjonsmedisinsk seksjon ved Oslo universitetssykehus er de både stolte og spente. Foreløpig er ingen av de to kvinnene blitt gravide.

– Det tar mange måneder før man ser om transplantatet har begynt å fungere. Og når det gjelder om kvinnen blir gravid, tar det enda lengre tid. Det er jo ikke alltid at det er aktuelt for henne akkurat da heller, sier seksjonsleder Tom Tanbo til NTB.

Tar tid

Oslo universitetssykehus er det eneste behandlingssted i landet som fryser ned eggstokkvev. Siden starten har 115 kvinner fått gjennomført prosedyren. De siste årene har det vært en økning, og i fjor fikk 24 kvinner vev nedfrosset.

Det har tatt tid å komme så langt at man har kunnet transplantere vev tilbake.

– Det er fordi kvinnen først skal bli frisk igjen, og det kan ta mange år. I kreftbehandling bruker man ofte en femårsregel for å si at noen er frisk, forklarer Tanbo.

Det er ikke noe krav om at kvinnen skal ha vært frisk så lenge som fem år før hun kan få transplantert inn vev. Men hun skal være erklært frisk før det kan skje.

Kuttes opp, fryses ned

Behandlingen skjer ved at en av eggstokkene tas ut og det skjæres lag av overflaten, altså eggstokkvev. Dette kuttes i små biter og fryses i flytende nitrogen i minus 196 grader. Når pasienten er frisk, kan vevet tines opp og opereres inn i den gjenværende eggstokken.

– Den gjenværende eggstokken er blitt ødelagt av cellegift og strålebehandling. Men den kan fungere som vertsorgan for det intakte egganlegget, sier Tanbo.

Kvinnen må være yngre enn 35 år for å få tilbud om nedfrysing av eggstokkvev, det er ingen nedre aldersgrense. Eggstokkvevet lagres til hun er 45 år.

Ifølge Tanbo er det ikke snakk om noe spesielt komplisert inngrep. Det rent kirurgiske - å ta ut en eggstokk - er enkelt. Behersker man teknikken med nedfrysing av vev, så er også det en grei prosedyre.

– Det er logistikken som er utfordringen, det er så liten tid. Hvis en kvinne har fått påvist brystkreft, skal hun inn i behandling raskt. Da har vi ikke mye tid til å gjøre det vi skal, sier han.

20 barn født

Kvinner som har fått transplantert inn eggstokkvev, kan bli gravide på naturlig vis etterpå.

– Vi vet ikke om disse kvinnene har like stor mulighet som andre til å bli gravide naturlig. Dette er en forholdsvis ny prosedyre, sier Tanbo.

På verdensbasis er det hittil født 20 barn etter vevstransplantasjon, det første kom til verden i 2004. Halvparten ble til på gamlemåten, mens den andre halvparten kom til ved kunstig befruktning.

Det finnes ingen statistikk over hvor mange kvinner som har fått eggstokkvev frosset ned siden metoden ble tatt i bruk på midten av 1990-tallet.

Fagmiljøet ved reproduksjonsmedisinsk seksjon har nå blitt utnevnt som en ny nasjonal behandlingstjeneste.

Tanbo er glad for at flere kreftrammede kvinner enn tidligere nå får behandlingstilbudet.

– Vi har drevet informasjon om dette via ulike kanaler. Det har tatt litt tid å få de andre fagmiljøene oppmerksom på tilbudet, sier han.

• Les også: Kreftsyke mister inntekt

(ANB-NTB)