Siden mai 2010 har EU drevet brannslukking og nybygging på samme tid, uten at gjeldskrisen i eurosonen er løst.

– De har greid å forhindre at krisen har blitt fullstendig akutt med stadig nye tiltak. Men i stor grad har det vært halvferdige løsninger som bare har utsatt og avdempet problemene, sier økonomiprofessor Steinar Holden til NTB.

Vedvarende usikkerhet rundt utfallet forsterker i seg selv krisen og påfører fortsatt stater og banker store utgifter, påpeker han.

Hittil har EU, pengefondet IMF og Den europeiske sentralbanken (ESB) måttet trå til med hjelpepakker i form av lån til Hellas, Irland, Portugal og spanske banker.

Solidaritet

Men tiltakene har ikke hatt den ønskede effekten utover å avhjelpe akutt pengemangel. I dag synes det klart at Hellas trenger mer tid og penger, og at lånekostnadene til Spania og Italia må ned. Mange fester sin lit til at ESB skal gripe inn, slik banken nå har signalisert, med støttekjøp av statsobligasjoner.

– ESB har en veldig sterk posisjon til å redde euroen, fordi banken kan sørge for at landene får låne til lavere rente. Det betyr at ESB kan forhindre at euroen bryter sammen, sier Holden fra Universitetet i Oslo.

– Hvis euroen skal bryte sammen, vil det måtte skje fordi politikerne beslutter det, ved at de ikke er villige til å gjøre de nødvendige tiltak.

Dersom ESB også vil ta tap for land som ikke klarer å innfri gjelden sin, vil det være et klart steg i retning av felles ansvar for gjelden i eurosonen, noe Tyskland er svært skeptisk til.

– Skal euroen overleve, kommer man neppe utenom at euroland i noen grad står solidarisk for hverandres statsgjeld, skriver økonomiprofessor Arne Jon Isachsen fra Handelshøyskolen BI i en analyse.

Politisk union

Tyskland har gjennom hele krisen presset på for å få til politiske endringer i EU parallelt med brannslukkingen. Hensikten er å få større kontroll over medlemmenes statsfinanser.

Det snakkes nå mye om en bankunion og en såkalt fiskal union i EU. Dette vil i så fall være et sjumilssteg mot tettere politisk integrasjon, noe sterke krefter i årtier har kjempet mot.

– En bankunion innebærer at alle bankene i euroområdet er underlagt samme regler og samme overvåking, skriver Isachsen.

– Fiskal union vil innebære at alle eurolandene går sammen om finansieringen av de statlige utgiftene, forklarer han.

Holden tror det ville vært bedre å løse krisen som en engangshendelse samtidig som man sørget for å få institusjoner på plass for å unngå at historien gjentar seg. Han mener man nå gjør for lite for å løse krisen, samtidig som han frykter at man på lengre sikt vil gå «lenger i koordinering og sentralisering enn det som er nødvendig».

Isachsen mener også det i tillegg til lån kan bli nødvendig med direkte overføringer fra nord til sør for å løse krisen, men Holden er skeptisk:

– Vi kommer ikke til å få se store overføringer, tror han.

Realøkonomi i fritt fall

De trøblete statsfinansene i mange euroland, med høy gjeld og store budsjettunderskudd, har for lengst spredd seg til realøkonomien.

Køene av arbeidsledige har aldri vært lengre, produksjonen går ned og skatteinntektene faller. Den onde spiralen av økonomisk tilbakegang forsterkes.

Tyskland har hele tiden krevd harde innstrammingstiltak som betingelse for krisehjelp. Som ventet har det ført til enda dypere økonomiske nedgang i Hellas, Spania og Portugal.

Holden tror fortsatt det er en reell risiko for at Hellas forsvinner ut av eurosonen. Men han mener det er «nærmest utenkelig» at rike land som Tyskland går ut, fordi landet ikke har noe å tjene på det, og det ville bety store tap for tyske banker.

Til sjuende og sist tror han EU vil klare å håndtere krisen.

– Det mest sannsynlige scenario er at EU etter hvert får løst de akutte krisene og da vil komme tilbake til en mer normal, men dessverre dyp og langvarig lavkonjunktur. (ANB-NTB)