Lappen «Beklager fullt» kom opp omtrent ved midnatt. Det kan tyde på at jungeltelegrafen på forhånd hadde gitt visse signaler om hva som var i vente. Løftene ble innfridd til fulle.

Flammeblåsing

En time senere ble det satt opp anleggsgjerder et par meter fra scenekanten. Med kun en liten passasje mot utgangsdøren, var dette neppe noe som brannvesenet ville gitt sin tilslutning til, men det var høyst nødvendig likevel. Ellers ville neppe alle ha kommet til ti da de talte fingrene søndag morgen.

Toamol entret scenen med ti brummende motorsager i størrelsen large til XXXL. Dette var tydeligvis gutter som liker kraftige maskiner. Showet startet med flammeblåsing, ikke særlig imponerende, men nok til at publikum kjente varmen.

Deretter tente to i bandet på motorsagene sine, og gikk løs på noen digre tømmerstokker som var kjørt inn i lokalet for anledningen.

Energisk bakgrunnstøy

Samtidig begynte de resterende fire bandmedlemmene å hamre løs på sine mer tradisjonelle instrumenter, i håp om å overdøve de støyende maskinene.

Vokalisten stønnet og rapet så godt han kunne, mens bassisten og trommeslageren spilte aggressivt på dype toner. Hele tiden mens sagflisene sprutet over publikum. Røykmaskin var overflødig. Musikken ble selvsagt aldri noe mer enn bakgrunnsstøy, men det var nok også hensikten.

Farlig kreativt

De første stokkene tømmermennene gikk løs på, ble til to små stoler som de rakte over gjerdet til to heldige publikummere. At de i det hele tatt klarte å lage stoler av en tømmerstokk i løpet av noen få minutter, viste at guttene visste hva de gjorde. Ganske fine var de også.

Gjennom resten av konserten var ble sagene brukt mer på måfå. Progresjonen bestod i at de byttet ut motorsagene i stadig større og kraftigere maskiner. Som variasjon gikk de også løs på stokkene med full kraft og digre økser.

Publikum presset seg hele tiden mot anleggsgjerdene. De ropte, ristet og skubbet, men heldigvis gav aldri gjerdene etter, det kunne ha fått fatale følger.

Wilhelm Tell

Det hele endte med en grotesk versjon av historien om Wilhelm Tell, da den ene puttet et eple i munnen, hvorpå den andre saget det i to med et beist av en motordrevet skogsmaskin.

Etter en times tid var lokalet fullstendig dekket av sagflis og øl.

Men for ordens skyld, dette var altså ment å være en konsert. Jeg kan aldri tenke meg at bandet har noen framtid på VG-lista, men som teatergruppe fungerte det godt. Musikken fungerte som oppbacking til sceneshowet, og ikke motsatt. Alt i alt hadde Toamol en tøff gutteopptreden.