Beboere i Mule-området protesterer mot bygging av to såkalte småhus i Blåveiskroken, meldte PD i lørdagsavisa. Småhusene er spesialbygde boliger beregnet for personer som sliter med blant annet rus og psykiatri.

Det begynner å bli en vane at lokalsamfunn og nabolag går sammen om å hindre at såkalt belastet klientell flytter nettopp til den gata der de selv bor. Denne holdningen er de siste årene blir grundig støttet opp om av politikere som har gitt etter for protester. Sist gang det skjedde var i Jønholtdalen der planene om tilsvarende småhus ble skrinlagt.

I stedet bestemte politikerne at administrasjonen skulle lete etter mer egnede tomter og to av disse er altså angivelig i Blåveiskroken, der det fra før er bosatt flere personer med behov for ekstra oppfølging.

I tilfellet Jønholtdalen hadde kommunens administrasjon ikke gjort leksa si. Den foreslåtte plasseringen var i strid med minst et kriterium som kommunen selv har satt. Denne gangen er det viktig at den holder tunga rett i munnen slik at de ikke blir tatt på formelle feil. Dessuten kan det virke som om informasjonsplikten er blitt tatt mer seriøst enn ved forrige korsvei.

Vi mener det ikke er styrken på proteststormen som skal avgjøre hvor boliger for innbyggere med spesielle behov skal ligge. Vi ser at beboere i Mule-området har mange gode argumenter, ikke minst i forhold til at flere tunge rusmisbrukere ikke skal plasseres i samme område. Vi ønsker ikke denne typen gettoer. Uansett er det kommunens ansvar å sørge for at det ikke medfører økt belastning for de som bor der. Dette kan skje gjennom økt oppfølging. Til dette har kommunen et eget boteam.

Uansett er det ingen som kan eller bør kunne velge sine naboer. Kommunens oppgave må være å finne løsninger som både tar hensyn til de personene de skal bosette og de som allerede bor i området. Frykt og skremselspropaganda er uansett ikke noe godt utgangspunkt når et lokalsamfunn skal ta i mot nye naboer.