– På vegne av alle barna hos oss i Esperanza-prosjektet vil jeg takke dere for all hjelpen dere har gitt. Barna hos oss føler en enorm glede over at noen der ute tenker på dem. At dere tenker på dem.

Det sa daglig leder ved Esperanza-prosjektet i Bogotá, Gloria Alzate, til elevene ved Langangen skole.

Egen etasje

Elevene ved skolen har klart å samle inn 18.000 kroner som de har donert til Esperanza-prosjektet.

– Det har de gjort blant annet med loddsalg og egen temakveld på skolen hvor de lagde og solgte colombiansk mat, forteller initiativtaker Anneth Støkke.

Misjonær Kristin Pedersen kan fortelle at Esperanza har hatt god bruk for pengene.

– Esperanza startet som et NORAD-prosjekt, og vi søkte om mer penger derfra til å bygge ut. Det fikk vi, og satt igjen med en flunkende ny etasje. Men pengene tok slutt, og etasjen forble tom. Så kom pengene fra Langangen, og nå er etasjen full av leker som ungene koser seg med. Og i Colombia rekker pengene tre-fire ganger lenger enn i Norge.

Som en takk til elevene og befolkningen i Langangen, døpte like greit Esperanza-barna hele etasjen «Langangen».

Alenemødre

Esperanza-prosjektet er et slags SFO og ligger ved siden av den lokale barne- og ungdomsskolen.

Grunnen til det store engasjementet i Langangen er William Kokkersvold, som selv er adoptert fra Colombia, og som nettopp tilbrakte åtte måneder i prosjektet.

– Det var fantastisk å ha William hos oss, sier Gloria Alzate.

– Han var til stor glede for barna som visste at han var der hver eneste dag. For mange av dem ble han en farsfigur, sier hun.

I Colombia vokser veldig mange barn opp bare med sin mor. Som Alzate så fint sier det:

– Fedrene er veldig flinke til å lage seg nye familier. Derfor er det mye alenemødre som er mye vekk fra barna sine for å jobbe til livets opphold.

Tilfeldighet

At Willam begynte å jobbe for Esperanza-prosjektet, er egentlig en tilfeldighet.

– Jeg skulle egentlig til Colombia for å jobbe på et barnehjem. Men da jeg kom frem, fikk jeg ikke jobbe der likevel. Da ringte jeg til Kristin (Pedersen, journ. anm.), og hun sa at jeg kunne jobbe ved Esperanza, forteller William.