Ikke alt er så grått som blant andre Høyre-politiker Tor Kåsa vil ha det til. Kåsa gikk ut og etterlyste grøntområder i forbindelse med boligbyggelagets nye bygg i sentrum. Kåsa trakk blant annet fram den gamle brann- stasjonen og Jernbanegata borettslag – og tok samtidig selvkritikk for at politikerne ikke hadde satt strengere krav til spenstig arkitektur.

På kontoret sitt i Jernbanegata, ett av de grå byggene, sitter Anders Hoel, og irriterer seg litt over utspillet. Han mener kritikken av den angivelig grå massen er for hard.

– Vi har bevisst satset på grøntområder i bakgårdene. Ofte må fasadene bli som de er. De skal verne mot støy og er fasader mot trafikale områder. Men vi har lagt vekt på at bakrommene skal bli fine og trivelige, sier Anders Hoel.

PD ble med ham på en turne rundt i byen. Direktør Hoel vil gjerne vise fram hva Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag har å by på – bak fasaden.

– Dette er vel ikke så verst. Vi er spesielt fornøyd med at vi har greid å ta vare på den gamle trafokiosken, sier Anders Hoel.

Han slår begeistret ut med armene i bakgården til Jernbanegata Borettslag. Denne delen av gata var tidligere preget av litt forsofne forretningsbygg, til borettslaget tok grep, reiv det gamle og bygde opp en stor boligblokk med kontorer og 39 leiligheter. Bak den ruvende fasaden gjemmer det seg benker, busker og grøntområder.

Ferden fortsetter til den gamle brannstasjonen. Tor Kåsa kritiserte politikerne for å gå med på en asfaltert vei gjennom fellesarealet.

Men det er bare halve sannheten.

– Er dette bare betong, liksom? sier Hoel sarkastisk og peker rundt seg mot busker, trær og gressplener. Mindre stolt er han ikke når vi stikker inn bak fasaden i Rådhuskvartalet i motsatt ende av sentrum. Der møter vi Ragnar Mørch som symbolsk nok sleper rundt på en plenklipper.

Dermed slipper Hoel å si det han hadde tenkt å si.

– Jeg synes det er blitt ganske fint her. Vi prøver jo å holde det i orden, sier Mørch.

– I alle disse boligprosjektene har vi bevisst satset på at det skal være trivelige fellesarealer. Selv om det kanskje ikke alltid ser ut fra gata, konkluderer Hoel.