Dikter alderdommen rik

Anne- Sophie Erichsen og Lars Vik som ekteparet Tellmann under prøvene til Bjørg Viks "Reisen til Venezia" denne uka.

Anne- Sophie Erichsen og Lars Vik som ekteparet Tellmann under prøvene til Bjørg Viks "Reisen til Venezia" denne uka. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Når det skorter på penger og krefter, legger Edith og Oskar ut på herlige reiser i sin egen stue.

DEL

Ekteparet er hovedpersonene i Bjørg Viks «Reisen til Venezia» som vant den prestisjetunge Ibsenprisen i 1992.

Under festforestilling for forfatteren i Ælvespeilet førstkommende onsdag, skal Grenland Friteater vise et utdrag av stykket som beskrives som en vemodig komedie.

For her finner man humor og kjærlighet i bøtter og spann, men det ligger også en dyp sorg bakom alt.

– Personlig må jeg vedgå at jeg synes det er vanskelig med det komiske, komiske. Jeg synes det er fint når et stykke kan favne både latter og tårer, sier kunstnerisk leder Geddy Aniksdal.

– Og det som også er inspirerende med dette stykket, er at kilden til karakterene Bjørg har skrevet om, befant seg førti meter fra hennes eget hus.

Vik hentet nemlig inspirasjon fra to nydelige naboer på Moldhaugen. De hadde tidligere sett mye av verden, men da de ble gamle, kom de ikke lenger enn til sin egen stue. Der levde de i skjønn forening med omkring 40 katter. En dag forfatteren banket på døra, åpnet mannen kledd i nikkers og anorakk.

– Skal dere på ski? spurte Vik.

– Vi er allerede i Rondane, svarte mannen fornøyd.

På et julebord sa engang direktøren i Cappelen forlag, Henrik Groth, at Bjørg Vik aldri måtte finne på å forlate Porsgrunn. Han så nok at det lå noen fortellinger i reisen fra barndomsbyen Oslo til Porsgrunn. Både fra hovedstaden og småbyen, og om det å være underveis.

– Det kan være at han også så det særegne i Bjørgs karakterer. Samtidig kunne disse to selvsagt bo i en hvilken som helst by, men dette skjedde altså akkurat her i denne bittelille byen, i dette bittelille landet, langt, langt mot nord, smiler Aniksdal.

Friteaterets Anne-Sophie Erichsen og Lars Vik innehar hovedrollene. Lena Barth Aarstad og Joakim Dan Jørgensen er hentet inn som henholdsvis hjemmehjelp og rørlegger.

– Det er moro å jobbe i nye konstellasjoner og gi skuespillerne utfordringer. Aldersforskjellen mellom skuespillerne og karakterene de spiller i stykket, er en generasjon. Det ser ut som de synes det er moro, og drømmen hadde vært å sette opp hele «Reisen til Venezia», og ta det med på turné i hele Telemark. Vi får ønske oss en sponsor, humrer Aniksdal.

Utdraget er ett av omkring 20 innslag som til sammen utgjør festforestillingen «Fortellinger om frihet». 99 prosent tar utgangspunkt i Viks arbeider. Likevel ligger det an til overraskelser for jubilanten.

Blant de andre aktørene på scenen, er Porsgrunn Amatørteater med «Hurra, det ble en pike!». Et stykke Bjørg Vik spesialskrev for den samme teatergruppa i 1974. Den gangen sto tenåringene Lars Vik, Tor Arne Ursin og Anders Vangen på scenen.

I åpningsscenen kommer en sykepleier på barselavdelingen ut med følgende beskjed til den spente faren på gangen:

– Jeg håper De tar det med fatning, det kan gå bedre en annen gang. Det ble en pike.

Aniksdal forteller at dagens unge skuespillere ikke tar den replikken godt opp. De blir rett og slett forbanna på det kvinnelige kjønns vegne.

– Bjørg ble samme år berømt med «To akter for fem kvinner». Jeg er glad for å si at jeg opplever det stykket som litt utdatert nå. Det betyr at verden tross alt går framover. Selv om vi kvinner kunne ønske oss at det gikk litt fortere framover. For vi har fortsatt ikke full likestilling. Vi har for eksempel ikke likelønn i Norge, og det en skam, understreker Aniksdal.

Under førpremieren onsdag formiddag, blir materialet testet ut på en sal stappfull av skoleelever. Det betyr at ungdommer som kanskje ikke vet hvem Bjørg Vik er, kan få en smak av den mangfoldige forfattergjerningen hennes.

– Hvis de unge skulle bli interessert, er det litt av hvert å forsyne seg av, og biblioteket rett borti gata har en egen avdeling med godt utvalg.

Aniksdal legger vekt på at forestillingen har blitt til gjennom kollektiv kreasjon, og Bjørg Vik har gitt dem tillit og tillatelse.

Selv har hun et todelt forhold til forfatterinnen, som fagmenneske og svigermor.

– Når jeg har jobba med forestillingen, har det vært mest fagmennesket jeg har tenkt på. Det står veldig respekt av det livet Bjørg har levd og det forfatterskapet hun har bedrevet. At jeg var så heldig at jeg fikk akkurat henne som svigermor, det må vi ta som en bonus. Svigermor er jeg glad i, smiler Aniksdal.

Artikkeltags