Aktivitetsleir med disiplin på Hestholmen

John Helge Framnes var selv elev på aktivitetsleiren på Hestholmen som guttunge. Nå er han tilsynsmann for stiftelsen Christiania Opfostringshus som fortsatt er eier av Hestholmen. Dette er  internatbygget der sovesalene ser ut slik de ble opprinnelig bygget og innredet etter en brann i 1938.

John Helge Framnes var selv elev på aktivitetsleiren på Hestholmen som guttunge. Nå er han tilsynsmann for stiftelsen Christiania Opfostringshus som fortsatt er eier av Hestholmen. Dette er internatbygget der sovesalene ser ut slik de ble opprinnelig bygget og innredet etter en brann i 1938. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Feriestedet ser tilbaketrukket og beskjedent ut. Hestholmen ligger midt ute i Ormerfjorden, mellom Sandøya, Løvøya og Sildevika. Stedet har gitt sommeropplevelser til utallige oslogutter opp gjennom årene. I tidligere tider kaltes slike steder for en anstalt.

DEL

– Jeg var selv et barnevernsbarn fra Oslo som var elev her og tilbragte somrene på Hestholmen i årene 1948 til 1954, forteller John Helge Framnes (76).

Da han ble voksen ble han en av fritidslærerne ved Hestholmen aktivitetsleir som er eiet av stiftelsen Christiania Opfostringshus.

PD fikk tips om å dra til Hestholmen og ringte John Helge Framnes som i dag fungerer som en tilsynsmann for Christiania Opfostringshus. Framnes var imøtekommende og tar vennlig imot PD som har tatt med seg rektor ved Klokkerholmen leirskole, Lars Christian Løken som kjentmann.

Svunnen tid

Et besøk på Hestholmen gir umiddelbart den sterke historien om en svunnen tid og om oppfostringen av barnevernsbarn, fattige barn og problembarn av besteborgere i hovedstaden.

Historien starter med at kong Christian VII etablerte Christiania Opfostringshus i 1778 for å være skole og hjem for fattige og foreldreløse barn. Det skulle være for begge kjønn, men ble mest et guttehjem. Da det ble avviklet i 1978, var det kun gutter som bodde der og gikk der.

Waisenhus

Dette kaltes for et Waisenhus som er den eldre betegnelsen på et barnehjem for foreldreløse. Ordet «waisen» kommer fra tysk og betyr foreldreløs. (Kilde: Wikipedia).

Waisenhuset flyttet fra Kongens gate 1 til Store Ullevål gård i Oslo, og her er det forsatt eiet av stiftelsen Christiania Opfostringshus som pensjonisten John Helge Framnes fungerer som tilsynsmann for.

Store Ullevål gård var skole fra 1917, en skoledrift som Oslo kommune overtok i 1978. Skolen har i dag navnet Vestre Aker skole.

– Opprinnelsen til Hestholmen kom i 1922, da kjøpte stiftelsen hele holmen for 8000 kroner, forteller John Helge Framnes.

Framnes beskriver hvordan sommerskolen på Hestholmen ble aktivitetsleir med disiplin og fysisk fostring for det som i etterkrigsårene ble sett på som problembarn fra Oslo.

Med toget til Brevik

Fra St. Hans og hele sommeren bodde det opp til 25 gutter av gangen på Hestholmen. Guttefølget kom med toget fra Oslo via Akkerhaugen til Brevik jernbanestasjon. Derfra marsjerte de fra jernbanestasjonen med eget musikkorps ned til fergeleiet i Brevik og ble fraktet videre med ferge ut til Hestholmen.

På Hestholmen ble det en sommer med svømmetrening og andre fysiske øvelser. Tøffe gutter skulle bli sterke. Styrken fikk de ved å konkurrere i alle øvelser. Med følgebåt svømte guttene fra Hestholmen til St. Helena, til Matholmen, til Sildevika og gjerne til Olavsberget og Sandøya.

John Helge Framnes peker og forklarer hvordan den hundre meter ujevne hinderløypa går over den 60-80 mål store Hestholmen. Det er 13-1400 meter å svømme rundt holmen. Reveljen ble brukt om morgenen til å vekke gutteflokken på sovesalene. Det var morgensignal og matsignaler.

Husker reveljene

Lars Christian Løken som vokste opp på Sandøya husker reveljene fra Hestholmen.

– Vi på Sandøya holdt oss i respektfull avstand fra Hestholmen, for det var jo oslogutter. Men i dag savner jeg reveljene, sier Løken.

John Helge Framnes sier at reveljene sannsynligvis tok slutt i 1979 da Oslo kommune overtok driften av både skolen ved Store Ullevål gård og på Hestholmen som da ble en slags feriekoloni periodevis.

Det ble åpnet opp også for at jenter ble innlemmet i feriekolonien på Hestholmen, og sovesalene ble bygget delvis om slik at det ble både gutterom og jenterom.

Opprinnelig innredning

John Helge Framnes tar PDs medarbeider med på en omvisning rundt på Hestholmen og inn i bygningene. Så å si alt er som det opprinnelig ble bygget opp igjen etter en brann i 1938. Innredningen er i naturlig panel, brunt.

– Noen snakket om å male panelet lyst for noen år siden. Da sa jeg at det ville skje over mitt lik, sier John Helge Framnes.

Sengene er solide. Noen av dem er snekret fast i veggen. De nyeste sengene kommer fra deltakerlandsbyen ved OL på Lillehammer i 1994.

Det er ikke strøm på Hestholmen, et aggregat kan gi litt energi ved behov. Solcellelamper er plassert bortover skogsstiene. Det er også fortsatt utedoer på Hestholmen.

– Vi har landets flotteste utedoer, sier John Helge Framnes.

Stiftelsen eier fortsatt

Stiftelsen Christiania Opfostringhshus er fortsatt eier av Hestholmen. Stedet leies ut til Utdanningsetaten i Oslo kommune og til Steinerskolen på Lillehammer og Ottestad på Hamar.

Men John Helge Framnes synes at Hestholmen brukes for lite. Det skyldes nok den beskjedne komforten som så absolutt ikke er av moderne hyttestandard. Her er som sagt ikke strøm og heller ikke vannklosett.

– Dette er jo et paradis, sier Framnes og slår ut med armene. Han er på Hestholmen flere ganger hver sommer for å se til vedlikehold. Det er alltid noe å passe på.

Lite kjent lokalt

Så kan man undres over hvorfor Hestholmen og den virksomheten som er blitt drevet her i 90 år, er så lite kjent. Ifølge John Helge Framnes har aldri noen avis verken lokalt eller oslopressen, skrevet om aktivitetsleiren og feriekolonien på Hestholmen.

Dag Halvorsen som bor på østsiden av Sandøya, forteller at han huske i sin oppvekst at av og til kom det svømmende et par rømlinger over fjorden fra Hestholmen til Sandøya. De fikk varme seg i noen ulltepper før de ble fraktet tilbake igjen til holmen av faren til Dag.

Og de siste dagene, når PDs medarbeider har spurt lokalbefolkningen på Sandøya og i Brevik om hva de vet om Waisenhuset og sommerleiren på Hestholmen, så fortelles det at dette var et sted de holdt seg unna. Det var jo rønnere fra Oslo som oppholdt seg der. Det har visstnok heller aldri vært naturlig for lokalbefolkningen å gå i land på Hestholmen. Holmen og virksomheten der har blitt sett på som litt mystisk og til dels skummel.

Lullen var vaktmester

Ludvig Theodor «Lullen» Gusfre fra Brevik var i mange år vaktmester og tilsynsmann på Hestholmen.

– Lullen ble en slags kontaktperson mellom elevene og lokalbefolkningen. Lullens og konas hjem i Brevik sto alltid åpent for guttene på Hestholmen, og for meg, forteller John Helge Framnes som regner seg som nær venn av hele familien til Lullen Gusfre.

John Helge Framnes som vokste opp på barnehjem, er ikke gift og har ingen barn selv.

– Det er ingen som har villet ha meg, sier den flotte mannen leende.

Men Framnes som jobbet innen shipping inntil han gikk av med pensjon, har altså tilbrakt alle sine sommere som aktivitetsleder på Hestholmen.

– Jeg er ikke pedagog. Men jeg har selv erfart gjennom livet at det er viktig å gi barn trygghet, for det er tryggheten de søker. Her på Hestholmen har vi skapt trygghet gjennom fellesskap, sier John Helge Framnes.

Artikkeltags