Forbilder for musikantene

Eli Bøch Myrann og Marie Augestad fra Brevik fyller 17 år om noen dager. Nå har de fått hedersmerke og krystallvase fordi de har spilt aktivt i Norcem Pike- og Guttekorps i 10 år. Jentene blir sett på som forbilder av de yngre musikantene i korpset.

Eli Bøch Myrann og Marie Augestad fra Brevik fyller 17 år om noen dager. Nå har de fått hedersmerke og krystallvase fordi de har spilt aktivt i Norcem Pike- og Guttekorps i 10 år. Jentene blir sett på som forbilder av de yngre musikantene i korpset. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Eli Bøch Myrann og Marie Augestad er 16 år, men fyller 17 om noen dager. Til tross for sin unge alder fikk de to jentene i forrige uke tildelt hedersmerke og hver sin krystallvase for å ha spilt i Norcem Pike- og Guttekorps i 10 år.

DEL

– Eli og Marie er forbilder for de yngre musikantene i korpset, sier styreleder Gry Langbakk.

Eli begynte å spille i korpset da hun var 7 år fordi både foreldrene og hennes eldre søster spilte i korps.

– Jeg er nok født inn i korpsmusikken, sier Eli som spiller trombone.

For Marie var det mer tilfeldig at hun begynte i Norcem Pike- og Guttekorps da hun var 7 år. Hun var på båttur med familie og venner, og noen av vennene skulle på korpsseminar på Stokkøya.

– Og det så veldig moro ut å være på seminar, så da begynte jeg også å spille i korpset. Onkel spiller klarinett, så det ble instrumentet for meg også, sier Marie.

Venninner og naboer

De to venninnene er også naboer, for de bor i Parnemannsgate i Brevik begge to. De er ikke i tvil om at grunnen til at de har beholdt korpsinteressen i disse ti oppvekstårene er fordi miljøet i korpset er så bra.

– Jeg har fått så mange venner fra hele landet gjennom korpsmusikken. Jeg har vært på musikkleir om somrene på Kvitsund mange ganger, og der kommer det musikere fra hele landet. Det er så gøy, sier Eli.

Marie er helt enig. Hun er dessuten veldig glad for å ha venninna Eli med i korpset. Det har bundet dem sammen.

Hører Eli øve

– Noen ganger når jeg går forbi huset der Eli bor, så kan jeg høre henne øve på trombona, sier Marie. Jovisst er de klar over at de burde øve litt hver dag, men det er ikke alltid de har tid.

Eli går på musikklinja på Skien videregående skole, og Marie er elev på den studiespesialiserende linja ved Bamble videregående skole. De har begge mye lekser som de også skal gjøre på ettermiddagen, så øving på instrumentet blir av og til hoppet over.

– Men det er veldig gøy at korpset vårt deltar i konkurranser. Jeg liker å ha et mål å jobbe mot. Det er utfordrende, sier Eli.

De to jentene skryter av dirigenten Kjell Arvid Polsrød. Han er en av grunnene til at de fortsatt er med i Norcem-korpset, sier de. Polsrød er en inspirerende dirigent, og han har brakt inn litt ny, utfordrende musikk til korpset.

– Også gir han oss muligheten til å være med å velge ut litt musikk, og det liker jeg, sier Marie.

Forbilder

– Hvordan opplever dere selv at dere er forbilder for de yngre musikantene i korpset?

– Jeg tenker på det noen ganger. Vi er jo instruktører for de yngre av og til, og da kjenner jeg at de de ser opp til meg, sier Eli.

Marie nikker. Joda, det oppleves nok slik. Hun har jo selv vært yngre og har sett opp til de eldste musikantene i korpset.

Nå er de to 16-åringene (snart 17) selv blant de få eldste i korpset. Mange av de jevn-aldrende musikantene har sluttet, av ulike grunner. De to vil bli i korpset til de er ferdige med videregående skole. Da flytter de sannsynligvis bort fra Brevik for å studere.

En del av livet

– Det er litt rart. Korpset er blitt en del av livet mitt, sier Eli, og Marie kjenner at det er sånn det er for henne også.

– Hvordan er ungdomslivet i Brevik?

– Utenom korpset så er jeg ikke ute i Brevik på fritida. Det skjer ingenting her. Da drar jeg til Porsgrunn, for det er der vi unge holder oss, sier Eli.

– Vi venner møtes på kafeer på Down Town og Brotorvet, sier Marie.

To flotte venninner med korpsmusikk i blodet.

Artikkeltags