Glitrende Breviksrevy

Jentene i Breviksrevyen bejubler kvinners stemmerett og er like elegante ogvelklingende som damene på scenen i Broadway.

Jentene i Breviksrevyen bejubler kvinners stemmerett og er like elegante ogvelklingende som damene på scenen i Broadway. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Når hele ensemblet i Breviksrevyen entrer scenen der herrene er elegant ikledd kjole og hvitt og flosshatt, og damene i sølvglitrende, lange kjoler, da er det umiddelbart fest. Breviksrevyen leverer en forrykende 25 års jubileumsforestilling med sang, snert og skarpt blikk.

DEL

Umiddelbart ser man koreograf Tine Fossmos grep i åpningsnummeret. Skuespillerne glitrer på scenen. Tonen er satt.

Det er slett ikke verst at seniorene i Breviksrevyen bare er i 50-årene og still going. Det var nemlig Per Henrik Rydning og Ole Ødegaard som fortsatte ballet etter åpningsnummeret.

– Noen ganger sitter det som et skudd, mens andre ganger går det rett i dass, sang de to herrene.

Og det må hermed iles til og sies at det denne gang satt det som et skudd med et fyrverkeri av en jubileumsrevy. «Åra har gått, revy har bestått, 25 år med Breviksrevyen», synger Ole og Per Henrik, og de to har vært der hver eneste gang gang, og de leverer så det holder hver gang også. De er vi glad i.

Til besvær

Rett over på selvironi og harselering med hvordan man kjøper revybilletter på Billettservice. Siri Lundsholt og Paul Nicolai Knudsen laget gjenkjennende humring i salen, for fomling med billlettkjøp på telefon og nett er velkjent hos mange.

Ny i Breviksrevyen i år er Per Ludvig Pellik Gusfre fra Langesund som vender hjem til sin barndomsby for å snuse på revylivet der. Og Pellik markerer seg både som aktiv, humørfylt skuespiller i mange roller, og som en styrke for sangen i revyen.

Festlig er han som ungkar på by`n, flørtende som dansekavaler med damene.

Sammen med lillebror Robert Gusfre i mimresangen «Lyden av Brevik», fører brødrene an i et mimrende sangnummer om alt som en gang var Brevik. Hele ensemblet blir med, og dette nummeret er spesielt lekkert også scenemessig med lyssettingen og korsangen og suggererende og fengende musikk.

Det må forøvrig sies at Robert Gusfre har Breviksrevyens vakreste og varmeste stemme.

Siri de luxe

Forestillingen griper gudskjelov tak i aktuelle saker. Siri Lundsholt er revskuespiller de luxe, med hele fjeset og hele kroppen, blant annet som irriterende pliktoppfyllende parkeringsvakt i Porsgrunn by, og som sokneprest Hege M. Andal i Brevik menighet, blant annet.

Årets hyllest i Breviksrevyen går til Brevik kirke som feirer sitt 50-årsjubileum i år. Dette er nummeret for de lokalkjente.

De som har oppfattet hvordan Brevik menighet har jobbet målbevisst med å senke dørterskelen inn til kirken under Hege M. Andals ledelse, får seg flere gapskratter i dette nummeret. Joda, her er både gospelkoret, prestens operasyngende ektemann Arild Bakke, kirkekaffedrikkende gamle damer, kirke-MC-klubben, kirketrall, kirkesuppe, og sannelig også kirketrim-damene. Til og med Hege-prests og operasanger-Arilds bikkje er med på kirkescenen.

Kirkehyllesten, tidvis harseleringen, var fornøyelig og pirker nok bort i noen og enhverbrevigianeres fordommer og motvillighet mot forandringer: At soknepresten leder Brevik menighet både ut i dette fæle Facebook og inviterer operasang og suppe inn i kirkerommet, det er visst fysj-fysj for noen av de faste kirketraverne. Kanskje forstår vi mer nå hvorfor soknepresten har tatt seg ett og et halvt års permisjon bort fra det trangsvikske Brevik?

Skarpt blikk

Tekstforfatter Heidi Bordier har et skarpt blikk og har nok oppfattet kanskje mer enn godt er i hjembyen sin, noe denne anmelder både registrerer og liker. Bordiers tekster er dyktig revy-håndverk. Det er så deilig å høre og se revytekster som handler om noe annet enn kropp og, unnskyld meg, klissen kjærlighet og ekteskapskrangel.

Breviksrevyen har noen aktører som er så dyktige at de hadde fortjent en hyllest hver og en:

Gummitrynet Jan Fredrik Norstrøm som også synger godt. Ulf Sørbø som er så lealøs i både fjes og kropp at han eier publikum i sine nummer. Ole André Lie hærlig vimsete som Ingrid Espelid Hovig som laget suppe av Breviks store sønn. Hilde Oddaker er markant i ett og alt, det samme er surrebukken Per Erik Marki som selvfølgelig ikke er surrete, men god.

De unge Paul Nicolai Knudsen, Nora Fosse, Anne-Malin Halvorsen, Katrine Berntsen og Kristin Røe Isaksen går solid inn og ut av alle sine roller. Og Lene Elvig-Sjøstrøm som begynner å bli veteran hun også, er alltid stø i sine roller.

Hatten av for bamblingene

Pilten er god i år igjen, i Per Henrik Rydnings trofaste, humørfylte og skarpe figur. Denne gang tar han sannelig av seg hatten til ære for bamblingene for både det ene og det andre som ikke skal røpes her.

Denne anmelder moret seg kostelig i sketsjen om fergekontoret der Per Ludvig Gusfre forsøkte å kjøpe billett til ferga for bil og tilhenger, av fergekontoransatt Ole Ødegaard. Det skal sannelig ikke være enkelt å kjøpe fergebillett til Bjørkøya, nei. Bruk telefonen, takk.

Jentene bejublet 100 års stemmerett for kvinner, flott og elegant. Gutta bejublet gassgrillen og brannmennene i Brevik. Og så er det selvsagt dårlig gjort å ikke nevne alle de andre gode numrene.

Dette er dyktig godt levert, Breviksrevyen, med velklingende, svingende orkester.

Uten Kari på scenen

Kari Hansen Ødegaard er regissør for Breviksrevyen i år. Det betyr at dette er den eneste Breviksrevyen på 24 år som er uten markante Kari Hansen Ødegaard på scenen.

Kapellmester og gitarist er Frode Heggeli Kvisvik, og han har med seg Nils Henrik Mostraum på bass, Carl Erik Hansen på trommer og Taisto Onnela på tangenter.

Lyden er det Christian Brekkling som styrer med sin profesjonalitet. En ekstra stjerne går til Terje Gundersen fra Teater Ibsen som står for scenografi og en utrolig flott lyssetting som løfter hele forestillingen.

Tine Fossmo har vært koreograf på de tre største fellesnumrene, og hun leverer alltid dytig håndverk.

Artikkeltags