Hvilken fantastisk lårmuskulatur!

Brevikspostens medarbeider Vivi Sævik konstaterer at lårmuskulaturen til skøyteveteranen Svein-Erik Stiansen fortsatt er såkalt fast fisk, og dessuten ganske så spenstig. Stiansen syntes det var fornøyelig å bli spurt om å bli muskelkontrollert i OL-byen Brevik.

Brevikspostens medarbeider Vivi Sævik konstaterer at lårmuskulaturen til skøyteveteranen Svein-Erik Stiansen fortsatt er såkalt fast fisk, og dessuten ganske så spenstig. Stiansen syntes det var fornøyelig å bli spurt om å bli muskelkontrollert i OL-byen Brevik. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I sin storhetstid på skøytebanen på 1960-tallet var 69-årige Svein-Erik Stiansens lårvidde 69 cm. Selve lårvidden er noe mindre i dag, men fastheten i lårmuskulaturen hans vitner om en veltrent mann i god form.

DEL

Dette ble med egne undersøkelser konstatert i Brevik under Vinter-OL.

Sist lørdag fikk Brevikspostens medarbeider lov til å kjenne og klemme på Svein-Erik Stiansens lår. Det hele skjedde i full offentlighet på OL-arenaen i Brevik, så dette var ingen uanstendig hendelse. Det var en vitenskapelig undersøkelse som ble gjennomført: hvor fast er et skøytelår?

Jeg har alltid syntes at skøytesporten er en særdeles estetisk vakker idrett. Særlig etter at skøyteløpene flyttet innendørs og de løse draktene ble avløst av kondomdrakter og trikoter, så er det etter min mening ingen annen sport som kan vise muskelspill og kroppsbevegelse som nettopp skøytesporten.

En jentunges interesse

Min interesse for skøytesport fikk jeg da jeg var jentunge. Slik jeg vokste opp med tre brødre i huset, ble lørdagene og søndagene om vinteren tilbrakt på stuegulvet der vi så på skøyteløp på TV og skrev rundetider inn i hver vår kladdebok.

Sant skal sies, at i disse oppvekstårene var interessen konsentrert om rundetider, parløp, de fire S-ene, rekorder og medaljer. Det var først under olympiaden på Lillehammer i 1994, da skøyteløpene foregikk i Vikingskipet på Hamar, at jeg fikk god anledning til å studere de veltrente skøyteløperne på nært hold, helt inntil skøytebanen, og av og til også på indre bane ved siden av fysioterapeuten til Johan Olav Koss. Jeg var springende skøytereporter for NRK Fjernsynet under OL.

Jeg fikk egentlig ikke lov til å være på indre bane under selve mesterskapsløpene, men jeg var blitt så godt kjent med sikkerhetsvaktene etter hvert at de ikke lenger registrerte hvor jeg løp eller befant meg i Vikingskipet.

Hvilke idrettsutøvere!

Som sagt, det var her min fascinasjon for skøyteløpernes lårmuskulatur ble vekket: Johan Olav Koss, Dan Jansen, Rintje Ritsma, Ådne Søndrål, Kjell Storelid og Bart Veldkamp. Ah, hvilket estetisk vakkert syn!

Den gang torde jeg ikke å spørre om å få kjenne på lårmuskulaturen til noen av toppløperne. Det var for mye alvor. Jeg måtte altså oppleve Vinter-OL i Brevik for å få oppfylt min drøm. Takk, BOK og Svein-Erik Stiansen!

Artikkeltags