Venter på dommen i Strasbourg

Det blir mange kopper kaffe på Anton Smith der har tilbringer en del av fritiden sin i sjømannsforeningen i Brevik. Han venter spent på avgjørelsen som faller i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg torsdag 6. desember.

Det blir mange kopper kaffe på Anton Smith der har tilbringer en del av fritiden sin i sjømannsforeningen i Brevik. Han venter spent på avgjørelsen som faller i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg torsdag 6. desember. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Torsdag 5. desember faller dommen om erstatningssaken til de norske pionerdykkerne i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. – Jeg forventer egentlig ingenting, men håper at det kan bli satt strek for denne saken en gang for alle. Jeg er sliten, sier Anton Smith.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

PD møter Anton Smith (74) i Brevik og Omegn Sjømandsforening tirsdag formiddag. Blant medlemmene her får Anton sympati for kampen han og de andre pionerdykkerne kjemper mot den norske stat for å få et anstendig oppgjør for sine helseplager.

– Jeg ser fram til en endelig avgjørelse; det er viktig for sjelefreden, sier Anton.

Det er Offshore Dykker Unionen (ODU) som har fremmet saken sin inn for Menneskerettsdomstolen. Pionerdykkernes krav er at den norske stat må stilles til ansvar for pionerdykkernes helseskader etter oljenasjonen Norges første år med oljeutvinning i Nordsjøen.

Pionerdykkerne blir støttet av fagforeningen Industri og Energi.

Til Oslo

– Dommen i Strasbourg kunngjøres torsdag 5. desember klokka 09, og samtidig får advokatene våre vite dommen. Deretter har ODU pressekonferanse i LO-huset på Youngstorget, sier Anton Smith som selvsagt skal være tilstede i Oslo, som styremedlem i ODU.

Anton Smith forteller at han har fulgt pionerdykkernes sak på nært hold gjennom alle rettsinstanser helt til tapet i Høyesterett.

– Jeg erfarer at jus og fornuft er to forskjellige ting, sukker pionerdykkeren Anton Smith som er fra Stathelle, men som lever størstedelen av sitt sosiale liv i Brevik.

Glemsk

Anton var profesjonell dykker fra 1959 til begynnelsen av 1990-tallet. Han sluttet som yrkesdykker som 67-åring med ødelagte lunger. Medisinering gjorde at han fikk en vektøkning fra 67 kg til 130 kg og fikk store helseproblemer. Konsentrasjonsvansker er ett av problemene.

Gutta i sjømannsforeningen smiler når de forteller om den glemske Anton som ikke husker avtaler. De passer på ham.

Pionerdykkerne tapte erstatningssaken sin i Høysterett, med begrunnelsen at staten ikke er nær nok til dykkerne til å være erstatningspliktige.

– Det der er jo bare tull. Da vi startet å dykke var det ingen utdannelse å gi dykkere. Men staten skulle ha opp olja fra Nordsjøen koste hva det koste vil. Det ble blant annet brukt mange ufaglærte dykkere, og det skjedde mange ulykker. Først i 1982-83 ble det opprettet en dykkerskole i Bergen som forøvrig er nedlagt i dag.

Anton Smith viser til at det er dokumentert at pionerdykkernes helseplager skyldes dykkingen. I sin tid fikk dykkerne en erstatning på 40 G. Utenlandssoldatene får 65 G. Dykkerne krever 25 G til.

– Jeg tenker veldig på denne saken, og jo mer det nærmer seg en avgjørelse i Strasbourg, så tenker jeg mer og mer. Jeg vil ha fred nå, og ikke minst må familien min også får fred. Saken påvirker hele familien.

Nøkterne optimister

– Vi er strengt nøkterne optimister foran den endeliga avgjørelsen i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, sier Henning Haug som er leder av Offshore Dykker Union (ODU).

Hver gang Anton Smith skal sjekke noen fakta om pionerdykkernes rettskamp, ringer han til Henning Haug. Det gjør han også denne gang.

Det er et tett bånd mellom pionerdykkerne som mener de har en stor del av æren for at Norge er blitt en oljenasjon. Dykkere som har jobbet sammen i ukevis av gangen i ei dykkerklokke nede på havets bunn, og som har opplevd at den enes liv er avhengig av den andres, blir knyttet sterkt sammen.

Henning Haug sier pionerene nå er spente på den endelige avgjørelsen i Strasbourg. De kan ikke forstå at den norske stat kan fraskrive seg ansvaret for nordsjødykkernes helseplager slik den gjør.

Jus og rettferdighet

– Høyesterettsdommen lærte oss at jus er noe annet enn rettferdighet. I denne saken er staten grunneier, tiltakshaver, utøver, kontrollør og tilsynsmyndigheter. Samtidig fraskriver de seg ansvar. Det går ikke an, sier Henning Haug på telefonen til Anton Smith og PDs medarbeider som sitter i lokalene til sjømannsforeningen i Brevik.

Henning Haug er fornøyd med at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i alle fall ville ta saken deres til behandling. Det er et trangt nåløye å komme inn dit. Dette i seg selv anser dykkerne som en seier.

Torsdag i neste uke får de norske pionerdykkerne vite den endelige dommen om resten av deres liv.

Artikkeltags