I en drøy måned har Sykehuset Telemark hatt ansvaret for drifta av alle ambulansestasjonene i Telemark. Også de som har vært privat drevet i veldig mange år. Ambulansestasjonen på Rugtvedt er en av dem. Familien Amundsen har drevet ambulansetjenesten i kommunen side 1945, men nå er epoken over. Øyvind Amundsen har overlatt drifta til sykehuset.
– Bamble ambulanse eksisterer fortsatt som bedrift, og jeg er ansatt som daglig leder. Men nå driver vi med utleie. Vi leier ut ambulansestasjonen på Rugtvedt til sykehuset. Jeg er ikke pensjonist riktig ennå, smiler han.
Øyvind (60) er hjemme i Langesund og gjør helt andre ting enn å organisere ambulansedrift og kjøre ambulanse.
– Jeg må innrømme at jeg hadde ønsket meg en litt annen avslutning enn dette. Litt flåsete kan jeg vel si at jeg hadde ønsket meg å styre min egen avslutning, og ikke få sparken, slik dette kan føles på mange måter. Og jeg innrømmer at det har vært veldig rare dager nå etter at sykehuset tok over drifta, sier han.
Siden krigen
De fleste bamblinger husker ikke noe annet enn at det er familien Amundsen som har stått for ambulansetjenestene i kommunen. De var Øyvinds bestefar Nils Amundsen som startet bedriften Bamble Ambulanse.
– Jeg har funnet dokumenter som bestefar skrev tilbake i 1945. Like etter krigen. da var han i gang. Jeg har bilde av den andre ambulansen vi hadde her i Bamble. En 1955 modell Chevrolet. Jeg har også bilde av bestefar med det som lenge var symbolet på ambulansetjenesten i kommunen. Den grønne Chevroleten han kjøpte i 1963, samme året jeg ble født. Den var ambulansen i kommunen i 19 år. Det er utrolig mye ambulansehistorie som nå er slutt. Det er helt klart en epoke som er over, sier han.
45 år bak rattet
Øyvind var selv tidlig ute og fikk opplæring i ambulansefaget av sin far Rolf. Det var aldri snakk om annet enn at han skulle inn og jobbe i familiebedriften.
– Jeg var bare 16 år når pappa sendte meg på utplassering i Oslo, slik at jeg kunne lære meg alt det nye ambulansetjenesten måtte forholde seg til. Vi hadde ikke mange overdosene å forholde oss til her i Bamble den gangen, men i Oslo var det en daglig hendelse. Det var bare å hoppe i det, forteller han.
Han forteller at Bamble Ambulanse ikke har vært en jobb for han, men en livsstil.
– Jeg har strengt tatt aldri hatt fri. Jeg har levd med familiebedriften døgnet rundt. Både for å holde drifta gående, men også fordi selve arbeidet gjør at man egentlig aldri har fri. Det blir blant annet en god del mennesker som henvender seg direkte når ting skjer, forteller han.
Når han nå måtte overlate drifta til sykehuset, har han sittet bak rattet i ambulansen i utrolige 45 år. 1. april var det bråstopp.
– På en måte er det litt fint å kunne ta det litt rolig også, men det er klart det er veldig rart. Jeg må innrømme at det har vanket en del tanker jeg ikke vanligvis tenker, sier han.
Enorme tall for Tor og laget: – Vi har målt seks steder langs veiene
Familien
Han er glad for at hele familien har vært en del av bedriften, og at de er der nå som ting har endra seg også.
– Søstera mi, Trude, tar kontakt nesten daglig for å høre hvordan jeg har det. Og her hjemme får jeg drahjelp til å forstå at alt har sin tid. Livet går videre, men på en litt annen måte enn før. I tillegg er det utrolig fint å se at junior, Magnus, fortsatt er en del av ambulansetjenesten i Telemark. Han er stasjonsleder i Porsgrunn og har ansvaret for drifta i Porsgrunn og Drangedal. Han er 4. generasjon so jobber i faget. Det er jeg veldig stolt av, sier Øyvind.
Ønsker seg Øystein: – Villig til å sette strek over alt som er sagt og gjort
– Finner på noe
På spørsmål om hva han skal gjøre framover, er svaret raskt at det fortsatt er sånn at han er daglig leder av Bamble Ambulanse.
– Vi har inngått en langsiktig leieavtale for lokalene på Rugtvedt, og jeg må sørge for at det er orden rundt det. Og utover det skal jeg nok finne på ting jeg skal holde på med. Jeg skulle ønske det var mer fisk å få på fjorden, men slik er det dessverre ikke. Jeg håper faktisk at det er noen som har behov for den kompetansen jeg sitter på etter alle disse årene. Jeg sliter dessverre med helsa, og derfor valgte jeg å ikke bli med videre i ambulansesammenheng. men jeg håper og tror at jeg kan bidra med noe i andre sammenhenger. Jeg er sikker på at jeg finner på noe. Jeg er takknemlig for alle årene jeg har hatt i et yrke jeg har stortrivdes i. Nå ser vi på andre muligheter, sier han.