Betalte en halv million for behandling i utlandet: – Verden har åpnet seg igjen, sier MS-rammede Kristin (46),

Nytt liv: - Jeg jeg er tilbake i livet, sier Kristin Engesæth, to år etter stamcelletransplantasjonen hun påkostet selv.

Nytt liv: - Jeg jeg er tilbake i livet, sier Kristin Engesæth, to år etter stamcelletransplantasjonen hun påkostet selv. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

To år etter stamcelletransplantasjonen i Russland, er veterinær Kristin Engesæth tilbake blant snuter og logrende haler på Vestby Dyreklinikk. – Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvor heldig jeg er.

DEL

(Akershus Amtstidende): Det var i innspurten på veterinærstudiet hun kjente at noe ikke stemte. Det hjalp ikke å sove mye, hun var like sliten og trøtt, uansett. Ba noen henne gjenta en setning, krevde det så mye at hun ble irritert på dem. Så forsvant synet på det ene øyet.

Kristin ble henvist til øyespesialist og forsiktig begynte ballen å rulle. Den nærmet seg fort et stup.

– Dette vil ikke jeg ha

Amta treffer Kristin Engesæth på Vestby Dyreklinikk, som hun sammen med moren startet i det små i 2004. I dag teller den ni ansatte. Nå deler Engesæth seg mellom «hjertebarnet» i Vestby og Smådyrklinikken på Langhus. Det er nok av firbeinte å holde styr på.

Det var etter grundige helsesjekker at mistanken om Multippel Sklerose (MS) dukket opp, men så oppdaget Kristin at hun var gravid, og medisinske sjekker ble satt på vent. Etter fødsel og mer testing, kom den nådeløse beskjeden: MS. En sykdom hun ikke kjente til, som ikke vedkom henne. Hun tenkte «dette vil ikke jeg ha».

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom som rammer hjerne og ryggmarg i sentralnervesystemet. Hvert år får mellom 500 og 550 personer i Norge diagnosen, dobbelt så mange kvinner som menn rammes. I dag lever rundt 12.000 personer i Norge med sykdommen.

Kristin Engesæth fikk påvist varianten RRMS, som gjorde at hun med ujevne mellomrom fikk anfall. Denne varianten bryter gradvis ned kroppen. I Norge er behandlingen ulike typer medisiner som bremser sykdomsutviklingen. I flere andre land benyttes stamcelletransplantasjoner.

  • LES OGSÅ: MS-syke Kristin dro til Moskva og fikk hjelp


Fryktet livet var over

Kristin Engesæth beskriver den første tiden med sin uvelkomne følgesvenn som et relativt «fredelig forløp». Symptomer og attakker kom og gikk, men hun var alltid sliten og særlig om vinteren ble det vondt. Beina ble som tømmerstokker, kalde og stive. Selv om moren strikket sokker og leggvarmere, kom Kristin seg knapt ut døren.

Når hennes egen sønn og datter, nå henholdsvis 15 og 10 år gamle, i dag tenker tilbake på mamma før transplantasjonen, husker de først og fremst at hun stort sett satt.

Kristin må smile;

– Det var så konkret observert, og samtidig så ulikt meg som var så aktiv i oppveksten. Jeg sto mye på ski, seilbrett og vannski, sier hun til Amta.

Hun blir stille et øyeblikk. Retrieveren Nando, som er med matmor på jobb, legger hodet i fanget hennes.

Kristin fryktet lenge at livet, slik hun kjente det, var slutt. At hun aldri igjen skulle stå på slalåm eller kjenne sprut i håret utenfor Torkilstranda. Da hun i fjor sommer, for første gang etter at hun ble syk, kom seg opp på vannski, var det umulig å stoppe tårene. Salt ble blandet med salt. En smak av lykke.

– Ubeskrivelig, smiler Kristin. Men legger til at det har vært en lang vei. Ikke minst gjennom helsevesenets korridorer og avlukker.

– I Norge tilbys ikke MS-rammede stamcelletransplantasjon, slik mange får tilbud om i for eksempel Sverige, forteller hun.

  • LES OGSÅ: Samler inn penger så MS-syke Sara kan få behandling i Moskva

Møtte mye skepsis

Kristin gikk selv grundig til verks ettersom sykdommen forverret seg. Etter mye research vokste ønsket om stamcelletransplantasjon. Valget falt på et anerkjent sykehus i Moskva. Prislapp for selve behandlingen; 500.000 kroner.

– Noen bruker penger på hytte, andre på båt, for meg var helsen viktigst. Der hadde jeg støtte fra hele familien, forteller Kristin, og legger til at hun i Norge måtte tåle kvasse kommentarer fra leger og annet helsepersonell;

– Jeg møtte mye motbør. Noen sa at jeg kom til å dø av behandlingen, men for meg var det ingen alternativ. Jeg ville heller ta den risikoen – enn å møte livet jeg kjente jeg var på vei mot. Heldigvis har jeg en fantastisk fastlege som støttet meg hundre prosent, forteller hun.

En ny start

Etter to år på venteliste, fikk Kristin beskjed fra sykehuset i Moskva om at de var klare til å ta imot henne. Det meste av april 2017 tilbragte hun på et sted hun nesten ikke greier finne ord for;

– Ja, til alle som måtte ha fordommer; I Moskva møtte jeg verdens beste helsevesen med dedikerte, fantastiske mennesker i alle ledd på et offentlig sykehus med svært god standard. Jeg visste til enhver tid hva som ventet meg, også etter at jeg var kommet hjem. Å slippe overraskelser betyr mye under en behandling som er svært tøff, sier Kristin og legger til at resultater etter stamcelletransplantasjon viser at cirka 80 prosent av dem som har fått behandlingen fortsatt ikke har sykdomsaktivitet fem år senere.

I disse dager går tankene hennes til den MS-syke Hølen-jenta Sara Bendiksen, som etter en massiv pengerulling og støttekonsert med bl.a. Sissel Kyrkjebø, Henning Kvitnes, Anita Skorgan og Silje Nergaard i Son kulturkirke, nå ligger på akkurat samme sykehus. Sara Bendiksen har tilsvarende MS-variant som Kristin, RRMS. Denne varianten gir pasienten gode prognoser.

  • LES OGSÅ: Slik var Saras første døgn i Moskva

Medisinfri og takknemlig

To år etter stamcelletransplantasjonen tar ikke Kristin noen form for medisin. Hun tar heller ikke en eneste dag for gitt.

– Jeg ble behandlet i 2017. Ti år tidligere hadde ikke denne behandlingen vært mulig å få til. Det gjør meg uendelig takknemlig for hver dag jeg får – det er så stort! I dag er det mye som ikke er så viktig for meg lenger. Nå er jeg opptatt av å glede meg over små ting i hverdagen, som blomster og fuglekvitter, smiler Kristin, som forteller sin historie for å gi håp til andre. Samtidig vil hun gi det hun mener er et sårt tiltrengt push i norsk helsevesen.

– Min behandling kostet 500.000 kroner. En måneds forbruk av medisiner i Norge koster fort 20.000-30.000 kroner. Medisiner har bivirkninger og de fleste som har MS blir uføre. Jeg har ingen garanti for at energien jeg har i dag vil vare for alltid, men om jeg en gang skulle bli syk igjen, så har jeg uansett kjøpt meg noen år – og det var det jammen verdt. Jeg anser meg selv som frisk til det motsatte er bevist, smiler Kristin Engesæth.

Fakta

Artikkeltags