Nå 60 år senere møtes sønnen Jan Erik og Thor Olav Sperre ved båthavna på Hjuksebø. Jan Erik har et håp om få et lite svar på hva som skjedde med faren den dagen han ble borte.
Ingen grav å gå til
Det som startet som en helt vanlig sommerdag utviklet seg til å bli et mareritt for den lille familien. Tidligere på dagen hadde Harry kjørt kona Bjørg, sønnen Jan Erik, dattera Ingrid Kristine (Ninnin) og søskenbarnet Tor Ivar Kleppo med bil til Tinfos sitt feriehjem ved Norsjø – i nærheten av Årnes på Gvarv. Deretter kjørte han bilen hjem, og skulle komme ned igjen vannveien med båten om kvelden.
Men ingen kom ned igjen til de som satt på brygga ved feriehjemmet og ventet. Og fortsatt kan ingen gi noe svar på hva som skjedde med Harry.
– Det verste med disse 60 åra er uvissheten om hva som hendte med pappa. Det har svirret mange tanker, og jeg tenker på det hver gang jeg er ute på Heddalsvatnet. Da kommer minnene og tankene tilbake. Jeg får en følelse som både er god og vond – pappa var et båtmenneske – og vi hadde mange turer i båten. Jeg bor fortsatt på Notodden og ser Heddalsvatnet nærmest daglig – selv om det er 60 år siden hendelsen kan man ikke glemme det, forteller Jan Erik, som var ni år da det forferdelige skjedde.
– Det aller verste for meg og familien i alle disse åra er mangelen av å ha en grav å gå til, sier han stille.
Stor leteaksjon
Det ble naturligvis igangsatt en stor leteaksjon etter Harry da han ble meldt savnet. Både fly og båter ble sendt ut i letingen. I nærmere 14 dager ble det lett etter den hvitmalte koggen med sort kalesje – men ingenting ble funnet eller observert. Strender langs vassdraget ble saumfart, men ingenting som kunne stamme fra båten ble funnet. Det eneste som kunne stamme fra båten var en gul kopp som ble flytende i vannet, men slike kopper var det mange som hadde i båtene på den tiden. Noen unge jenter på Hjuksebø mente de hadde hørt rop om hjelp ute på Heddalsvatnet søndag kveld ved 22-tiden, og i leiteaksjonens siste fase ble også den synske Anders Myrbråten fra Vikersund kontaktet. Han mente det skulle leites under en bergvegg i nærheten av et hus. Det ble gjort – uten resultat. Slusevokterne ved Løveid og Ulefoss kunne også med stor sikkerhet si at båten ikke hadde passert ut fra signalement, i tillegg til at alle som passerte måtte oppgi navn.
– Vi bodde på Tveiten den tiden, og jeg husker jeg satt på Tinneberget om kveldene med en kamerat. Vi ventet, kikket og hadde et håp da båtene kom tilbake fra leting. Håpet var jo der så lenge det ble leita, sier Jan Erik.
Ingen kriseteam
Det sto ikke noe kriseteam klar i Notodden kommune i 1962. Familien ble på mange måter overlatt til seg selv med de utfordringene hendelsen utløste. Og Jan Erik innrømmer at det ikke alltid var like lett å vokse opp med denne ballasten. Han gikk flere år til psykiater, og ble puttet full av piller. Det gjorde han fram til han fylte 20 år. Da kuttet han de ut – da han merket at det ikke var bra for kropp og oppførselen ute blant andre mennesker.
– Jeg var helt lukket om dette i barne- og ungdomsårene. Jeg snakket ikke med noen om følelsene mine. Hvis noen nevnte pappa ble jeg sint, og jeg stakk av gårde. Vi hadde våre tanker om han kanskje hadde reist og stukket av, men ingen fikk det til å stemme med at han var observert utenfor Tolla ved kvartsbruddet. Alt var normalt da han pratet med kompisen Arne Berg, og ikke var han en deprimert mann med selvmordstanker, forteller Jan Erik.
Fikk frysninger
12. januar 2023 – over 60 år etter at Harry Skogen forsvant – presenterte Thor Olav Sperre sitt prosjekt Nordsjø 2022. Et team av spesialister på undervannskartlegging og marin arkeologi hadde i 2021 og 2022 skannet store deler av Norsjøvassdraget, Sauarelva, Bråfjorden og Heddalsvatnet for å avdekke kulturminner. Bare i Heddalsvatnet ble det funnet 75 vrak. 25 av disse er av forskjellig størrelse og alt fra mindre prammer til to store seilskip som er rundt 30 meter lange. Jakten på kulturminner kan også bli jakten på hva som skjedde med Harry Skogen i 1962.
– Da jeg ble fortalt om dette prosjektet fikk jeg frysninger over hele kroppen. Kunne en av båtene være den til pappa? Skulle jeg etter så mange år endelig få et svar på hva som hadde skjedd, forteller Jan Erik, som deretter tok kontakt med Thor Olav Sperre for å fortelle sin historie.
Vil gi folk svar
Thor Olav Sperre har i mange år jobbet med å finne drukna mennesker. Ikke de som har ligget i vann i flere år, men ulykker i nåtid.
– Det er en utrolig historie det her. Jeg har vært borti mye, men aldri noe liknende som dette. Vanligvis finner man alltid noe. Når vi er ute og leiter så ønsker vi å gi folk svar – og i drukningsulykker de pårørende en grav de kan gå til. Personer som drukner på grunt vann flyter opp, men på dypt vann vil ikke det alltid skje, sier Thor Olav, som nå vil gå nærmere inn i de materialene man har for å se om noe passer til beskrivelsen av båten til Harry Skogen.
– Jeg vet hva det betyr for folk å få disse svarene og finner vi noe interessant på de dataene vi har vil vi naturligvis gå ned og kikke nærmere på det. I området rundt Hjuksebø er det fortsatt mye usett areal som skal kartlegges når isen går, sier Sperre.
Har noen bilder?
Selv om det er en tragisk historie, så bruker man også ord som spennende rundt det som nå skjer 60 år senere. Jan Erik skulle gjerne hatt bilder han kunne vist fram av båten, men det har han ikke. Det ville også gjort kartleggingen for Thor Olav enklere. Derfor frir nå Jan Erik til lokalbefolkningen i håp om at noen kan ha bilder liggende fra båthavna eller den aktuelle båten fra den tiden. Båten var hvit med svart kalesje. Den var butt bak – og trolig rundt 25 fot.
– Jeg har vært i kontakt med historielaget i håp om at de kunne ha noe, men det hadde de ikke. Alle som har noen opplysninger må bare si ifra. Min søster er død, men mamma er nå 92 år og bor på Teletunet omsorgssenter. Vi har snakket om dette nå etter at det er funnet vrak i Heddalsvatnet, og vi har begge nå et håp om å få noen svar på hva som skjedde den kvelden.
