Nettavisen: - Hvis jeg ikke får tilbake studiepengene, så klarer jeg ikke å gjøre ferdig tredje året, sier den fortvilede kvinnen til Nettavisen.

Et turbulent kjærlighetsforhold gjorde at den unge studenten sitter igjen med 900.000 kroner i forbrukslån som hun ikke har mulighet til å betjene. Nå har lånene gått til inkasso og inndrivelse gjennom namsmannen.

- Jeg hadde studielånet på en sparekonto hos DNB. 19 februar ble alt sperret - 42.000 kroner. En del av pengene skulle gå til å betale semesteravgift for tredjeåret, sier den unge kvinnen til Nettavisen.

Etter noen uker fikk hun tilbake 19.000 kroner som skal dekke levekostnader, men penger fra studielånet som hun hadde spart til tredjeåret, er borte.

- Hvis jeg ikke får pengene tilbake, så har jeg ikke penger til det siste året av studiene. Jeg får ikke studielån for det siste året, så disse pengene var satt av til å betale semesteravgift for tredjeåret, sier hun.

Namsmannen i Oslo mener at "Studielån, herunder stipendandel, faller ikke under dekningslovens bestemmelse i § 2-4 om beslagsfrihet for stipender, offentlige bidrag o.l."

- Feiltolkning av jussen

- Å ta utlegg i disse midlene er en feiltolkning av jussen. Dette er studielån som kvinnen har fått mot en forpliktelse om å gjennomføre studiene. Det er også i strid med god inkassoskikk, sier professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og legger til.

- Her sviktes det ikke bare i jussen. Det er også et spørsmål om alminnelig moral og anstendighet. Finansinstitusjoner, inkassobransjen og namsmannen har også en samfunnsansvar overfor enkeltindivider. Her må de rydde opp før de ødelegger studiene og livet hennes, sier han.

- Strider mot god inkassoskikk

Jurist Gordon Spangelid hjelper nå kvinnen med å få tilbake studiepengene, som han mener er penger inkassoselskapene ikke kan ta.

- Her tar de studielån for å dekke forbrukslån, og hindrer på den måten at hun får en utdanning og en jobb som gjør at hun kan betjene gjelden, sier Spangelid.

- Et utlegg vil åpenbart være til stor skade og ulempe for henne, da hun vil tvinges til å avbryte studiene og påføre henne ytterligere gjeld. Dermed strider det mot inkassoloven paragraf åtte, samt bestemmelsen om rett til utdannelse, mener han.

Spangelid er nå i kontakt med Kredinor i forsøk på å få en løsning.

Kredinor: - Ikke brudd på god inkassoskikk

Kredinor ønsker ikke å kommentere denne saken spesielt, utover å si at den unge kvinnen kan overprøve saken i Oslo tingrett.

- Skyldner er i sin fulle rett til å få namsmannens delvise opprettholdelse av utleggsforretningen overprøvd av tingretten. Namsmannen har altså allerede prøvd skyldners klage rettslig – en rettslig vurdering vi deler og mener er korrekt, sier juridiske direktør, Børre Sig. Bratsberg i Kredinor til Nettavisen.

Han avviser også anklager om brudd på god inkassoskikk.

- Fra Kredinors side kan vi ikke se at opprettholdelse av krav på utlegg som er prøvd rettslig av namsmyndigheten innebærer brudd på god inkassoskikk.

900.000 kroner i forbrukslån

Kvinnen forteller om et turbulent samboerforhold til Nettavisen. Hun trodde at samboeren hadde tatt opp 50.000 kroner i lån, men det viste seg at han hadde tatt opp 900.000 kroner i lån i tre ulike banker. Han hadde brukt hennes BankID til å ta opp lånene. Dermed står de i hennes navn.

- Det er ufattelig at et student uten inntekt er innvilget forbrukslån av denne størrelsen. Her har bankene åpenbart ikke gjort en kredittvurdering, sier Andenæs.

- Uansett hva som har skjedd her, burde det ha gått av noen alarmer i bankene når de gir henne store forbrukslån uten at hun hadde inntekt. Bankene må ha bedre rutiner for å unngå uansvarlige låneopptak, sier Spangelid.