Varmt møte med Sameland

Elin Margrethe Wersland gir ut bok om Skole-Petter Anna. Det blir et frisk møte med samisk humor og kultur.

Elin Margrethe Wersland gir ut bok om Skole-Petter Anna. Det blir et frisk møte med samisk humor og kultur. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Med boka om Skole-Petter Anna vil Elin Margrethe Wersland spre gleden, varmen og helbredelsen som finnes i samisk kultur og tradisjon.

DEL

Følg PD på Facebook

– Jeg tipper det er mange fra Porsgrunn som har samiske besteforeldre, akkurat som meg. Mange folk nordfra flytta jo sørover, sier Wersland på telefon fra 69 grader nord.

Hun vokste opp på Sundjordet på 80-tallet. MC-gjengen «Mouses« herja gatene, og barna lekte politi og røver i «Stupskauen». Farens familie var tilknytta Hydro. Moren er fra bygda Manndalen i Nord-Troms.

– På Grønli skole lærte vi aldri noe om Norges urfolk. Det var heller ingen samiske eventyr som ble lest opp for oss. Jeg savnet bøker om samisk kultur og fortellertradisjon. Det har jeg gjort noe med nå, slår hun fast.

Rik tradisjon

Wersland har bodd i Troms de siste ti åra og reist rundt i landets to nordligste fylker som journalist for den samiske avisa Ságat. Nå har hun sagt opp fast stilling, starta eget forlag og gitt ut boka «Skole-Petter Anna og Senter for halsbrekkende samiske leker». Med seg på laget har hun Anna Anita Guttorm; Samisk humordronning, kjent ansikt fra barne-tv og tidligere nyhetsredaktør i NRK Sápmi.

– Boka handler om Skole-Petter Anna som har bodd ett år i Oslo fordi faren, Skole-Petter, har jobbet som helsesøster på Diakonhjemmet. Når hun reiser nordover igjen, tar hun med seg legedatteren Chantalle og Senorita Rosalita. En papegøye som ble forlatt på Tøyen T-banestasjon fordi hun var for kravstor, forteller forfatteren.

Og her er det på tide med en kort introduksjon til samisk navnetradisjon. Hovedpersonen er ikke transvestitt som lesere sørpå har blitt forledet til å tro.

Det er nemlig slik i Sápmi, Sameland, at man oppkaller barn etter foreldre, besteforeldre og gjerne også oldeforeldre, alt etter hvilken side av slekta man presenterer seg for. Det er også vanlig å ha kallenavn. Faren til Anna jobber på skolen. Derav navnet. Moren Anti-Rosa arbeider i gruvene på Svalbard og kan selvsagt ikke fordra rosablogging.

Dramatisk reise

I Karasjok må gjengen kjempe mot kjedsomheten. Det skjer rett og slett ingenting. Derfor legger de ut på en dramatisk ferd oppover elva og finner noe helt spesielt som gir dem muligheten til å bygge dette spektakulære senteret for samiske leker.

Der blir det blant annet vektløs snøscooterkjøring og rytmisk gymnastikk i synkron lassokasting. På sidelinja sitter den sensitive Silkeprinsen, en reindriftshund som ikke passet inn på vidda, og trøster barna som slår seg.

– Historien dumpet ned i hodet på meg og utviklet seg i løpet av et halvt år. Inspirasjonen er hentet fra alle de rare, morsomme, skakkjørte og interessante menneskene vi har møtt i løpet av livet.

For eksempel karakteren Chantalle. Hun har en meget uryddig tanngard og et uimotståelig blikk. Trekk som minner mistenkelig om en barndomsvenninne fra Porsgrunn. Guttene i Karasjok faller som fluer.

– Ferden langs elva er basert på en kanotur vi hadde fra Gvarv til Norsjø. Venninna mi ble hysterisk da hun trodde vi hadde havna i den virkelige Nordsjøen. Hun var ikledd frukthatt og matchende shorts og jeg badekåpe. Vi var garantert litt av et syn, ler Wersland.

Rom for alle

Det finnes altså selvbiografiske elementer, men de er satt på spissen og tilført en solid dose snert. Ingen skal komme dårlig ut av denne historien.

Anmeldere har beskrevet boka som velskrevet og morsom. Den gir et spark til dagens prestasjonsjag, kommersialisering og krav om at alle må være like. Her er det bruk for samtlige, og figurenes forskjeller beriker fellesskapet. Wersland legger imidlertid vekt på at det er en snill samfunnskommentar.

– Jeg tror det er mange sørpå som ønsker å lære om samer på en humoristisk og uortodoks måte. Vi trodde vi skrev for barn, men dette har blitt et eventyr for alle. Anna Anita og jeg kjenner det samiske samfunnet og har dessuten et bein i norsk kultur. Derfor har den både et innenfra og utenfra perspektiv.

Rocka illustrasjoner

Tilbakemeldinger fra leserne går på at barna synes boka er kjempespennende. Voksne ler og ler. Det er faktisk en mann som ble kvitt hoftesmertene mens han leste boka, men de kom dessverre tilbake da han var ferdig. Damene driver tross alt ikke med kvakksalveri. Dette er kun lattersalveri.

Illustrasjonene har forfatteren selv stått for. De består av enkle, naivistiske  strektegninger i svart og hvitt.

– I dag blir altfor mange barneboktegninger laga over samme lest. Det blir polert og kjedelig. Derfor tenkte jeg at barna skulle få noen rocka og kule tegninger som de kan fargelegge selv. Jeg vet allerede om en jente som har bestilt «luhkkaen», eller ponchoen, som Skole-Petter Anna bruker. Så de slår an, ler hun.

Mye kreativitet

Som barn lengtet Elin alltid nordover. Hun elsket feriene i Manndalen, kulturen og det samiske språket. I ungdomstida ble hun mer og mer bevisst sin samiske identitet og var aldri i tvil om at hun skulle utdanne seg innenfor samisk kultur. Hovedfagsoppgaven i religionshistorie handler om joik i den gamle samiske religionen. Den er utgitt i bokform.

– Samekulturen er så rik, full av humor, glede og kreativitet. Det vil vi vise fram i denne boka. Det er på tide å ta et felles ansvar for den skaden fornorskningen har ført til, understreker Wersland.

Revitaliserer språket

Boka er skrevet på samisk på venstre side og norsk på høyre side, slik at man kan sammenlikne direkte og lære seg noen gloser.

– Dette er også et bidrag til revitalisering av det samiske språket. Vi har valgt å innføre nyord der norske ord, som halsbrekkende, kolliderer med en samisk oversettelse og trekke inn gamle begreper som er i ferd med å forsvinne. Til det har vi fått hjelp både av fagfolk, og moren til Anna Anita som har samisk som første språk. Nå vil jeg oppfordre skoleverket i Telemark til å lese dette eventyret for barn og ungdom slik at de kan bli bedre kjent med samisk kultur.

For øyeblikket går all tid med til promotering av boka, og den ligger garantert under juletrær flere steder i landet. I neste bok reiser Telemark til Karasjok.

– Men mer kan jeg ikke røpe foreløpig, avslutter Wersland.

Artikkeltags