Gå til sidens hovedinnhold

– Mennesker er lite verdt i E18-planene

Artikkelen er over 5 år gammel

– Det er frustrerende at menneskelige hensyn ikke ser ut til å sortere under «miljøhensyn» i E18-planleggingen, sier Eigil Rognlien i Langangen.

Følg PD på Facebook

Han bor i Markavegen 35. Rognlien har gitt et høringsinnspill til vegvesenet der han kommer med noen personlige refleksjoner om veiplanleggingen som han vil bli sterkt berørt av.

– Jeg måtte skrive det som lå meg på hjertet, sier Rognlien.

Til PD forteller han videre at hans og konas bolighus ligger slik at han regner med at det blir innløst av vegvesenet når det skal bygges to nye bruer over Langangen. Dette tvinger dem til å flytte.

– Det er mitt barndomshjem som jeg må flytte fra. Huset overtok jeg etter min far som overtok det etter sin far. Altså har huset vært i familiens eie i 100 år.

Selv har han brukt 40 år på å utbedre og gjøre det til en bolig slik de vil ha det. Og når han nå til slutt er svært så tilfreds med huset, så opplever han å komme i en slik situasjon at han og kona sannsynligvis må flytte.

Rognlien forteller at han var til stede på vegvesenets informasjonsmøte på høgskolen 17. mars i år. Der ble det sagt en god del om flora og fauna som man er så redd for å skade med veibygging. Inntrykket han fikk var at det ble tatt stort hensyn til planter og blomster, og så langt det er mulig vil man forsøke å legge veitraséen slik at hensynet til flora og fauna blir så skånsom som mulig.

– Men har ikke menneskelige hensyn noe med miljø å gjøre da? sier en frustrert Eigil Rognlien som påstår at kroppen hans er 68 år mens hodet er mye yngre.

Rognlien er skuffet over at vegvesenet legger opp til å rasere boligmiljøet i Markavegen på Rønningen i Langangen med 15-16 bolighus. Dersom de to bruene heller kunne bli lagt 600 meter lenger nord vil ingen bolighus gå med.

Eigil Rognlien har et stort ønske om at vegvesenet, dersom det nå blir så galt at huset deres må innløses, viser anstendighet og skikkelighet når det gjelder å gi erstatning.

– Jeg gruer for denne prosessen. Det er så frustrerende at når vi skal røskes opp med rot og finne et annet sted å bo der vi kan håpe på at vi kan trives, så vet vi ikke om vi får en skikkelig erstatning som gir oss en reell mulighet til å få en ny bolig, sier Eigil Rognlien.

Kommentarer til denne saken