Må til utlandet for behandling

Susie-Ann Ødegård har fått beskjed om at hun har uhelbredelig kreft, men mener hun kan bli frisk i utlandet.

Susie-Ann Ødegård har fått beskjed om at hun har uhelbredelig kreft, men mener hun kan bli frisk i utlandet. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Susie-Ann Ødegård (48) fra Stathelle har fått vite at hun er døende av kreft. Men fagfolkene skjønner ikke hva slags kreft hun har.

DEL

Følg PD på Facebook

– Jeg er ikke klar for å dø. Min eneste sjanse nå er å komme meg til USA eller Tyskland og få behandling der. Men det koster minst 800.000. Det er penger jeg ikke har, forteller hun.

Hun oppretter i disse dager en forening eller støttegruppe på Facebook, der hun prøver å få samlet inn penger så hun kan komme seg til behandling i utlandet. «Susie's kreftkamp» har støttegruppa blitt kalt.

– Jeg vurderer også om jeg skal starte en blogg der jeg beskriver denne kampen, men det er jeg litt usikker på. Jeg liker egentlig ikke å stikke meg fram i det hele tatt, men nå er jeg nødt. Jeg er villig til å gå langt for å redde livet, sier hun.

Sykehistorie

Susie-Ann Ødegård, heretter kalt Susie, har en sykdomshistorie som strekker seg seks år tilbake i tid. Da fikk hun påvist brystkreft. Hun opererte bort deler av det ene brystet, men da hun skulle få hormonbehandling i etterkant viste det seg at hun ikke tålte denne. Da ble også livmoren fjernet som en forsikring mot tilbakefall og framtidig kreftfare.

Etter operasjonene så det hele lyst ut med tanke på at hun skulle bli frisk igjen.

– Alt så veldig bra ut. Jeg følte meg virkelig frisk de nærmeste årene etter operasjonene og behandlingen jeg fikk den gangen. Jeg trente som aldri før, og jeg følte meg så frisk det går an å bli, forteller hun.

Magen vokste

For et drøyt år siden merket hun at magen begynte å vokse. Hun kontaktet sin fastlege, og ble henvist videre til Sykehuset Telemark. Etter noe frem og tilbake ble det konstatert at hun hadde væske i buken.

– Det ble gjennomført CT og ultralyd, og det ble konstatert at det var væske i buken. Sykehuset tappet ut 4,5 liter væske som de tok prøver av. Der fant de dessverre kreftceller, forteller Susie.

Legene ved Sykehuset Telemark konkluderte med at det var det som heter trippel negativ metastatisk brystkreft Susie hadde fått. Det betyr i så fall at det er brystkreften som har spredd seg til bukhinna. Det ble satt i gang intens behandling av denne krefttypen. Dessverre har det så langt ikke gitt noen resultater.

– Feil diagnose

Susie selv er tindrende klar på at hun ikke tror på diagnosen.

– Det er svært sjelden at brystkreft sprer seg direkte til bukhinnen. Legene på Tønsberg sykehus og og på Radiumhospitalet har konkludert med at jeg nok har kreft på bukhinna, men de innrømmer også der at de ikke forstår noe av kreftcellene de finner i buk-væsken de tapper, sier Susie.

Hun er ikke på jakt etter å sverte Sykehuset Telemark, og heller ikke sykehuset i Tønsberg eller Radiumhospitalet. Men hun er klar på at diagnosen som ble stilt i Skien, og som delvis er fulgt opp i Tønsberg og i Oslo, må være feil.

– Jeg har etter hvert tilegnet meg kunnskap om kreft ved å pløye nettsider og faglitteratur. Det står klarere og klarere for meg at jeg har bukhinnekreft. Det er i alle fall ikke spredning av brystkreft, som jeg til nå er behandlet for, sier hun bestemt.

– Du har lest deg voldsomt opp på sykdommen. Det kan ikke være sånn at du feiltolker den kunnskapen du har tilegnet deg her?

– Det har jeg tenkt på mange ganger, og kanskje vil noe mene det. Men for meg handler dette om å berge livet. Jeg kjenner at kroppen min ikke tåler veldig mye mer av prøving og feiling i behandlingen. Derfor søker jeg nå behandling i utlandet som ikke kan gis her i landet. Jeg har kontaktet en privatpraktiserende lege som har tatt prøver og sendt til en klinikk i USA. Nå avventer vi de endelige prøveresultatene, men så langt ser det helt klart ut til at de kan tilby behandling som vil hjelpe meg der. Men det koster som sagt minst 800.000 kroner.

Ble ikke hørt

Selv om hun ikke ønsker å sverte Sykehuset Telemark, innrømmer Ødegård at hun er oppgitt over mange ting i behandlingen.

– Jeg ble ikke hørt. Jeg visste fra tidlig i sykdomsforløpet at det var noe som ikke stemte. Jeg kjente når buken fylte seg med væske. Jeg fikk store smerter. Men på sykehuset måtte jeg true meg til å få sjekket dette og tappet buken. En stor takk til kreftkoordinatoren i Bamble kommune, som har vært en støtte hele veien, forteller hun.

I løpet av det siste året har hun måttet tappe buken syv ganger. Til sammen er det tappet ut over 19 liter væske.

Artikkeltags