(Glåmdalen)

(Gudbrandsdølen Dagningen): Snart ett år senere er 46-åringen fortsatt på hytta ved Lisetra når fjellet fylles av vinterferiegjester. Linda Helland kombinerer advokatjobben i Oslo med hytteliv og daglige skiturer i Øyer- Lillehammer og Ringsakerfjellet.

Det som så ut til å bli en nedtur med en ensom tilværelse hjemme i Oslo, er blitt en opptur.

Kjente på ensomheten

– Jeg har alltid drømt om å kunne bo på hytta en hel vinter. Jeg så ikke for meg at det var mulig før jeg ble pensjonist, sier hun og forteller om ensomheten og usikkerheten hun kjente på da samfunnet stengte ned og helsemyndighetene oppfordret til å begrense sosial omgang.

– Det ble en befrielse å komme hit, for å gjøre det beste ut av situasjonen, sier hun.

Men det tok tid å finne roen.

– Det blir ikke et vanlig hytteliv når jobben følger med. I starten var det til stadighet noe jeg manglet eller måtte ordne i Oslo. Etter hvert, da den ukentlige turen ble ned til Øyer for å handle, kom roen og stillhet, forteller Helland, og slår fast at hun aldri har kjedet seg.

– Det har vært så fint at jeg må passe meg for ikke å bli for sær med fjellivet mitt, sier hun og forteller om skiturene, gleden over å måke snø, fyre på peisen og ha god tid til å lage mat fra bunnen av.

– Jeg har ikke kjent på ensomhet. Men jeg har nok vært mer bevisst i å holde en viss sosial kontakt. Der jeg før sendte e-post til kolleger, tar jeg gjerne en telefon for den sosiale kontakten.

Hun har heller ikke følt på uro ved å være alene i fjellet, når andre hyttenaboer har reist hjem etter helgeturene.

– Det har rett og slett blitt en fin tid i en vanskelig tid å være alene, og det føles som en mulighet jeg får denne ene gangen i livet. Det er litt vemodig å tenke på nå, når jeg har funnet så god ro.

Alltid skitur

I fjellet begynner arbeidsdagen ved kjøkkenbordet med utsikt mot fjellene i vest. Den første kaffekoppen klokken sju glir fort over i jobb og arbeidsplanen for dagen. Alltid med tanke for en skitur i løpet av dagen.

– Med hjemmekontor på et begrenset areal går en glipp av de stadig små bevegelsene, enten det er vegen til jobb, til kaffemaskinen på kontoret eller kantinen. Her er variasjonen hvilken side jeg sitter ved bordet. Da er jeg avhengig av å komme meg ut på tur. Fleksibiliteten ved å jobbe tidlig og sent, gir mulighet til å kunne ta den skituren når det er som finest, ved soloppgang eller solnedgang på de fineste, klare dagene. Det har gitt mange magiske opplevelser i vinter.

– Da tar jeg heller igjen arbeidet når mørket siger på. Jeg har et ansvarsområde, og den jobben må gjøres uansett. Dukker det opp e-post sent om kvelden, tar jeg den jobben, sier Helland, som ikke har opplevd noen vanskeligheter med å jobbe fra hytta.

– Alt jeg gjør kan gjøres hvor som helst, bare jeg har nett, når alle nå er innstilt på å ta møtene på teams, sier hun, som jobber med forretningsjus.

– Hva når samfunnet normaliseres?

– Da er jeg tilbake på kontoret. I vår bransje er det behov for personlige møter, men jeg tror året vi har vært igjennom vil påvirke hvordan vi jobber, med bruk av flere digitale møter via skjerm.

Familien fra Øyer

At det ble hytte på Lisetra var ikke tilfeldig. Moren Sissel som er født Ulven, vokste opp i Øyer. Vinter- og påskeferiene i barndommen var hjemme hos bestemoren, som fortsatt lever.

– Det ga meg et forhold til Øyerfjellet.

For Helland ble det enda mer Øyer enn bare tomta. Hun valgte en ny Vy-hytte fra bygda.

Skikartet med oversikt over alle løypene kom opp på veggen i gangen. Hun har gått dem alle og er imponert over hvor godt de prepareres av løypeselskapene. Turene er blitt stadig lengre. Den lengste i fjor vår bidro til at hun ble værende på fjellet. 17. mai gikk hun alle løypene som ble kjørt, til Rognhaugen og Svartåsen i nord, på Pellevegen og i Hitdalen i sør. Noen flere ganger for å kunne nå 100 kilometer, en årlig tradisjon for én av turene. Hun var aktiv på ski i ungdommen og fant igjen skigleden som voksen. Siden har hun gått flere av langløpene.

– Opplevelsen av våren i fjellet var fantastisk. Det var med å gjøre hytta til base gjennom sommeren, før jeg flyttet hit på høsten.

Prøv denne turen!

Lisetra, midt mellom sør- og nordenden av Øyerfjellet, ser hun som et ideelt utgangspunkt for turer i begge retninger. Linda har sine favoritter.

– En tur nordover anbefales. Det er et parti av fjellet med færre folk i løypene. Tre parallelle løyper går nordover. Værforholdene avgjør hvilken jeg velger. Med vind tar jeg den nederste i tettest skog, for å få vinden i ryggen tilbake i den mer høyereliggende løypa. Favoritten er langtur om Brennlia, rundt Våsjøen, og helst innom Raubergsletta og Djupslia, for så å gå tilbake via Keiken og Kjerringknappen. Der er fantastisk utsiktspunkt og uendelige variasjoner av løyper. Der har en fjellet nesten for selv, og motsetningen til løypa langs Pellevegen, innenfor Pellestova. Den blir mer som Grünerløkka i fjellet.

– Men jeg kommer ikke utenom den. Å legge turen over Pellestova, på sørsiden av Reinsvatnet og videre inn over Lunkefjell og så vidt innom Ringsaker-grensen, er av mine fineste turopplevelser.

– Derfra slipper jeg med ned til Melsjøen, videre rundt om Snultra og tilbake til Øyerfjellet over Kriksfjellet eller Grytfjellet. Og treffer jeg på solnedgangen, har jeg fjellet for meg selv i blåtimen, sier Linda Helland, og er tilbake til følelsen av være alene.

– Jeg får energi av å være alene i fjellet. Jeg blir her så lenge pandemien varer.