Full Friis med Andreas

Andreas Friis har store planer for FKG.

Andreas Friis har store planer for FKG.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Her er gutten som skal gjøre i Grenland det Ingebrigt Steen Jensen gjorde i Bærum. Andreas Friis drømmer nemlig om å føre et fotballag helt fra bånn til toppen av norsk fotball. For noen uker siden var det første skrittet unnagjort da Folkets Klubb Grenland rykket opp fra 7. til 6. divisjon.

DEL

Andreas Friis er en energisk ung mann, med særdeles mange jern i ilden. På dagtid er han gründer i enmannsbedriften Live Artic, som er en veldedig bedrift som selger energibarer til næringslivet. På fritida er 30-åringen en minst like aktiv fotballeder i Folkets Klubb Grenland - sannsynsligvis den eneste 7. divisjonsklubben i Norge med speakertjeneste, kiosk og kontinuerlig oppdatering fra hjemmekampene på twitter.

Første gang jeg dumpet borti denne fyren var i 2003. PD var som vanlig litt seint ute i jakten på en ferievikar i redaksjonen. I det den første hetebølga rammet våre lokaler sentralt plassert på Kammerherreløkka, dumpet en søknad med poststempel Bergen ned i postkassa vår. Innholdet i søknaden var omtrent som det pleier å være. Unge fremadstormende mennesker med god tro på seg sjøl var jo egentlig ikke noe nytt.

Litt rutinemessig kastet jeg et blikk på vitnemålet fra videregående skole. Jeg holdt på å miste arket på gulvet. 24 seksere og 1 femmer var nesten ikke til å tru. Jeg kastet meg umiddelbart over telefonen. Her var det ingen tid å miste. Kontakten med Hansa-byen ble opprettet i løpet av sekunder, og samtalen var omtrent som følger:

– Hallo, når kan du begynne?

– Jeg har siste eksamen 15. juni.

– Da sier vi 16. juni. Møt opp ved 8-tida. Hvorfor fikk du egentlig den idiotiske femmeren?

– Svaret husker jeg ikke, men jeg husker en meget produktiv og flink ferievikar. Litt voksen for alderen og mye mer reflektert enn 21-åringer flest. Dette er ni år og mange regnsommere siden. Nå er den skoleflinke gutten fra Tollnes forlengst ferdig siviløkonom.

Bakgrunnen for vårt møte tidligere i uka var noe helt annet, nemlig en kommentar jeg skrev om tida etter bruddet mellom Odd og Pors i Grenland Fotball. «Ghost from the past», skrev kjekkasen på en retweet på twitter.

Ikke om gamlesjefen, men om Grenland Fotball. jeg velger å tru det i hvert fall.

Den første tanken som slo meg var om det hadde tatt helt av etter opprykket fra 7. divisjon, eller om han rett og slett ville provosere litt. Derfor ble vi kjapt enige om en fotballprat på Jimmys.

I og med at vi begge er opptatt av litt effektivitet, fikk han også kjapt beskjed om at han blir lørdagensportrettet denne uka. Det er onsdag ettermiddag i Porsgrunn. Jeg tar snarveien gjennom Rådhusparken. Frokostklubben på «Subben» har gjort seg ferdig. En hardt arbeidende mann fra kommunen er i ferd med å rydde opp busker og kratt etter høstens «motorsagmassaker» i byens grønne lunge. Porsgrunn har tatt på seg høstdrakta, og ute på Jimmy sitter kun et par kjederøykende lunsjgjester.

Nøyaktig på minuttet svinger han inn døra. Med en lysebrun liten koffert i den ene armen og pc’en i den andre, følger han helt klart profilen til en ung, fremadstormende forretningsmann. Jeg går hardt ut før han får hengt fra seg sin moteriktige, sorte jakke.

– Når spiller Folkets Klubb Grenland i eliteserien? Han ler og skjønner tegninga.

– Jeg legger ikke skjul på at vi har en drøm om å klatre i divisjonssystemet, men det er mange forutsetninger som må på plass for at vi skal nå den drømmen. Foreløpig har vi en målsetning om å rykke opp fra 6. til 5. divisjon om ett år, understreker Andreas.

Sammen med Erik Waage etablerte han Folkets Klubb Grenland i fjor. Klubben er ikke som andre klubber. De har ingen junioravdeling, men en visjon om å skape en positiv sosial forankring i Grenland. Derfor samarbeider de med Røde Kors, og derfor bruker de innsamlede penger på å sende medlemmer til Sør-Afrika for å se Røde Kors-prosjekter på nært hold.

FKGs forbilde er på mange måter Vålerenga som har engasjert seg mye i flere prosjekter med sosial forankring. Blant annet Fargerik Fotball. Andreas er skrubbsulten og bestiller en kylling-pita og et glass vann. Ikke mye junk-food i den veltrente kroppen der nei. En del fotballfolk trakk litt på smilebåndet da Folkets Klubb ble etablert for ett år siden. Selveste «Guds gave til fotballen» - Tommy Svindal Larsen ble engasjert som trener.

– Unnskyld meg, men dette måtte vel være å kaste perler for svin(dal)? – Tommy var en av initiativtakerne, og det var selvsagt moro å ha en slik kapasitet som trener. Vi opplevde faktisk å bli kalt Mini-Barca på grunn av vår ballbesittende spillestil. Det er nok ikke mange 7. divisjonslag som har en så tydelig spillestil som oss. Som mange andre næringslivsfolk tenker denne karen Grenland, ikke Porsgrunn og Skien.

– I gamle dager var det Porsgrunn og Skien – Pors og Odd. I dag tenker den yngre generasjonen mer Grenland som ett område. Det er det hullet vi har tenkt å fylle, smiler 30-åringen.

– Hva gikk galt med Grenland Fotball?

– Jeg er helt overbevist om at Skagerak Arena ble bygget på feil sted. Dessverre var det ingen i Odd som skjønte at banen ikke bør ligge i villastrøket på Falkum. Den skulle vært lokalisert sentralt i Grenland på grensa mellom Porsgrunn og Skien - for eksempel på Tollnes/Bjørnstad-området, fastslår gründeren. Han ser likevel positive sider ved GF. – Prosjektet var sikkert godt i utgangspunktet, men likevel var Pors og Odd to klubber som egentlig ikke ønsklet å samarbeide. Jeg merket det godt da jeg var juniorspiller i Pors for 10-12 år siden.

– Men både Pors og Odd var på felgen da Grenland Fotball ble etablert i 1995. Odd rykket opp noen år senere, mens Pors havnet i 1. divisjon i 2003. Ville det skjedd uten Grenland Fotball?

– Jeg vet i hvert fall at Grenland Fotball sørget for at Pors hentet inn mange spillere fra hele landet, som gjorde at lokale unggutter aldri fikk sjansen. Var det en bra utvikling? kontrer han.

– Kanskje ikke de lokale unggutta var gode nok for å spille i 1. divisjon, antyder jeg i det en velkjent fotballpappa entrer en av sine mange restauranter. Robert Lind skal nemlig møte en av sine leverandører, men blåser i han når han får se den fotballinteressere duoen lengst inni lokalet.

– Hvordan går det med sønnen, sier jeg og tenker på Linds 12 år gamle sønn som allerede har trent med Colchester i England. – Han er treningsivrig, og har meldt seg inn i Eidanger, sier restaurantkongen som faktisk også er blant landets beste bowlingspillere. Vi triller kula videre i det en litt utålmodig levereandør krever Linds oppmerksomhet.

Tilbake til klubben med den sosiale profilen. Til tross for at de ikke har egen junioravdeling, startet de i år et eget lag for utviklingshemmede.

– Gro Drage Evjen har gjort en fantastisk jobb, og denne satsingen er et ledd i at vi ønsker bidra positivt i lokalsamfunnet, understreker kyllingen som snart er ferdig med pitaen. I det vi runder timen begynner han å bli bekymret for Stoltenberg. Ikke statsministeren, men hun som blir parodiert av Lena Barth Aarstad.

Andreas er nemlig så ordentlig at han ikke gjør som oss andre og jukser litt med parkeringsskiva når man setter fra seg bilen. Oss litt svaksynte og unøyaktige har nærmere en halvtime å gå på når man stiller inn den geniale p-skiva. Derfor svarer han litt i tåka mot slutten av intervjuet. Fotografering er imidlertid en obligatorisk øvelse, og mens jeg prøver å bli kvitt kaffen og colaen på handikapp-toalettet, retter min mann kroppen mot utgangsdøra. Sjøl er jeg nok i den alderen at jeg kan glemme å betale på en restaurant, men jyplingen på 30 burde kanskje pirket gamlisen i ryggen før vi blir innhentet av den meget blide og hyggelig servitøren.

– Hei, skal dere ikke betale!?

– Jeg føler meg nesten som Steffen Kjærgård i det jeg nærmest kryper slukøret til bankterminalen. Heldigvis var det enklere for meg å fortelle hele sannheten enn det var for doperen Steffen. Jeg hadde verken tenk å stjele kyllingpita eller cola.

Artikkeltags