Heltehistorie som skal gi håp

Denne uka viste Teater Avvik en skisse av forestillingen «Meg og mamma- en flaskepanters bekjennelser» ved Borgestadklinikken. Tobias Vik står alene på scenen.

Denne uka viste Teater Avvik en skisse av forestillingen «Meg og mamma- en flaskepanters bekjennelser» ved Borgestadklinikken. Tobias Vik står alene på scenen. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

90.000 barn i Norge vokser opp i hjem med rusmisbruk. Nå setter Teater Avvik problemet på dagsorden med forestillingen «Meg og mamma- en flaskepanters bekjennelser». Den treffer midt i hjertet og magen.

DEL

– Det vanskeligste er alltid begynnelsen.

Han står lent mot et hvitmalt kjøkkenbord, kledd i store jeans, joggesko og hettegenser.Bak ham står en stumtjener. En kartong med vin stikker fram bak en jakke. Henda har han planta dypt i bukselommene.

– Jeg elsker mamma. Hun er morra mi. Jeg er ungen hennes. Det er noe av problemet.

Presenterte skisse

Det er åpningsscenen i forestillingen «Meg og mamma- en flaskepanters bekjennelser». En fortelling om Rikard, en oppegående gutt, som vokser opp med moren sin. Når hun drikker, later han som ingenting, og det blir han god til, men klumpen i magen vokser. Helt til hun går over streken. Deretter blir ingenting som før.

På scenen i konferanserommet på Borgestadklinikken, står Tobias Vik. Alene. Sammen med Lars Vik utgjør han Teater Avvik. Telemarks nest minste teater. De har laget stykket etter en bestilling fra Borgestadklinikken, Norges største behandlingsinstitusjon for mennesker med rus- og avhengighetsrelaterte problemer og deres familier. Denne uka inviterte de fagfolk for å se en foreløpig skisse av forestillingen.

Ønsker åpenhet

– Utgangspunktet var at vi ønsket å gjøre noe omkring tematikken barn i rusfamilier, forteller Rikke Syvertsen Raknes, leder for kompetansesenteret ved Borgestadklinikken.

90.000 barn i Norge vokser opp i hjem med rus. De står i risiko for å utvikle psykiske og psykososiale plager. Vanskene kan følge dem inn i ungdom og voksen alder om det ikke settes inn adekvat hjelp. Likevel forblir problemet ofte skjult innenfor husets fire vegger og dekket til av taushet.

– Vi jobber for å fjerne tabuer omkring rus. Det må bli lettere å snakke om, og vi må bidra til større åpenhet slik at barn tør å fortelle om hva som skjer hjemme, fortsetter Raknes.

I den forbindelse ønsker Borgestadklinikken å bruke ulike arenaer for å nå ut til folk.

– Teateret er et annerledes virkemiddel, men veldig kraftfullt. Lars er god på å balansere vanskelige tema. Derfor kontaktet vi Teater Avvik.

Ulike tema

Nei, var det første Lars Vik tenkte. Det stritta litt imot. Han ville ikke miste kunstnerisk frihet, men de snakka sammen, og han begynte å skrive. Etter hvert forelå utkast til tre ulike temaer. De ble enige om å ta tak i hverdagsdrikkinga og pappvinsgenerasjonen.

– Vi ville ikke lage en forestilling om tung rus, men gripe fatt i noe allment. Alkoholmisbruk handler ikke bare om stereotypiske misbrukere, forklarer Lars.

– Det dreier seg om den ekstra akevitten på julaften eller den femte pilsen på campingen i sommerferien. Jeg håper foreldre vil tenke seg om før de tar den siste ølen etter å ha sett forestillingen, tilføyer Tobias.

Alvor og humor

I stykket forteller rollefiguren hans, Rikard, at han ble unn-fanget på Roskildefestivalen, mellom en konsert med Joe Cocker og My Bloody Valentine. Moren er en ressurssterk kvinne, men i takt med økende inntak av alkohol blir hverdagen stadig mer trøblete for sønnen. Det er en historie om kjærlighet, erkjennelse, løgner og skam. Og om å være hekta på The Rolling Stones.

– Anslaget er alvorlig, sier Tobias.

– Men med et glimt i øyet, tilføyer Lars.

For det skal ikke være en tungsindig forestilling. Her er det også plass til mye humor og rock’n roll.

– Det er egentlig en heltehistorie om en gutt som tar affære. En historie som ender godt og skal gi håp, understreker Lars.

På turné

Manus er ferdig, men forestillingen er fortsatt under utvikling. I slutten av september har den premiere på Barnet og rusen-konferansen i Sandefjord. Tilbakemeldingene etter første visning for fagfolk var svært positive.

– Den gikk rett i magen og hjertet på oss. Tobias leverer en krevende og følelsesladet monolog på en god måte. Selv for oss fagfolk, ble dette en heftig opplevelse, forteller Raknes.

Hun synes historien har en fin balanse mellom kjærligheten til moren, og vanskelighetene som følger i kjølvannet av alkoholmisbruket.

– Det er gjenkjennelig fra våre erfaringer. Lojaliteten til foreldre står sterkt uansett hva som skjer.

Etter premieren klargjøres forestillingen for turnering i skoleverket fra 8. klasse, og for foreldre og fagfolk. Den vil bli fulgt av et tilrettelagt pedagogisk opplegg.

Artikkeltags