Her er han, Kino-Jon uten solbriller!

Slik ser det ut når en kinosjef har kastet solbrillene og inntar en uvanlig uvirksom positur, med beina på bordet. Mandag hadde Jon Eidsbråten sin siste dag på jobben ? som kinosjef.

Slik ser det ut når en kinosjef har kastet solbrillene og inntar en uvanlig uvirksom positur, med beina på bordet. Mandag hadde Jon Eidsbråten sin siste dag på jobben ? som kinosjef. Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Uten solbriller, men med beina på bordet. Mandag hadde Jon Eidsbråten (65) sin siste dag som kinosjef – og takket for seg med flagget til topps.

DEL

Bildet som ledsager denne artikkelen er noe en hel verden i Porsgrunn har gått rundt og ventet på.

Kino-Jon uten solbriller.

Det er som Fantomet uten maske. I et portrettintervju for snart to år siden lovet Eidsbråten å la seg fotografere uten sitt mest berømte varemerke, den dagen han takket for seg. Løfter er til for å holdes.

Selv om han droppet solbrillene til ære for PDs innskremte, har han ikke lagt bort konkurranseinstinktet som har fulgt med kinosjefjobben. Her var det kamp helt inn til målstreken.

– Vi har jo noen greie tall på den siste dagen, sier han og jobber iherdig med å finne fram de siste og mest oppdaterte besøkstallene for Filmsentret Charlie og Kino1 i Skien. På 428 forestillinger har Porsgrunn hatt 9808 besøkende på denne relativt korte måneden. Skien må nøye seg med å boksføre langt mer ynkelige 9714.

– Kampen mot Skien har vært morsom. Det er også mye av det som har drevet oss framover. Det er ganske uvanlig at en kino som vår konkurrerer med en by som ligger så nærme og som har 50 prosent flere innbyggere – og likevel greier vi å matche tallene deres, sier han.

3000 filmer

Det er tidlig på dagen og humøret til kinosjefen, som i lesende stund ikke lenger er kinosjef, er upåklagelig. Det ligger mange gode historier gjemt i et hjertet som banker for lokalkinoen. I 16 år har han ledet Filmsentret Charlie.

Inkludert tiden i Kongsberg kan han se tilbake på over 30 år i bransjen.

– Jeg tipper jeg har sett rundt 3000 filmer på den tiden, sier Eidsbråten.

Han kan ikke si hvilken som er best.

– Jeg velger alltid å se framover og ikke dvele med det som var.

Solbrillene har fulgt ham over alt. Etter hvert har det blitt et varemerke. Et image. Omtrent som hatten og stokken til han som kinoen er oppkalt etter. Gode gamle Charlie Chaplin.

– Jeg tror det begynte med at jeg hadde litt trøtte øyne, som jeg ville skjule. Så brukte jeg solbriller mer og mer. Etter hvert ballet det på seg. Det ble et slags image, som også dere har vært flinke til å spille på. Det har blitt en smørje av det, egentlig. Og jeg har jo vært ganske konsekvent med ikke å ta de av meg.

Det skal være sikkert og visst. Men nå vet vi altså hva som gjemmer seg under den lett tilbaketrukne luggen og bak de mørke brillene.

Mørkekjøring

Eidsbråten fant ut at solbriller er noe som kan brukes til enhver tid. Også når det skal bedrives automobilkjøring i mørket.

– Men ikke alle som sitter på med meg har vært like enig, erkjenner han.

Eks-kinosjefen blir fortsatt å se på kontoret. I en myk overgang skal han jobbe som underdanig medarbeider for påtroppende kinosjef Tom Andersen. Hver mandag og tirsdag. Resten av uka er han pensjonist.

– Tom kommer til å klare det bra. Han har vært her i åtte år. Før det jobbet han i Skien og har lært hvordan det ikke skal gjøres.

Tom Andersen sitter godt innenfor hørevidde, men gidder ikke kommentere syrligheten. Eidsbråten må purre fram et svar.

– Jeg hørte det var noe dritt om Skien. Det holder for meg, sier han og smiler.

Jon Eidsbråten tror det beste for kinoen er at han ikke kutter alle bånd med sitt hjertebarn.

– Det blir enklere å gi fra seg kunnskapen etter hvert som problematikken oppstår.

– Blir du en syvende far i huset?

– Det kommer ikke på tale. Jeg skal innse at min tid er over. Nå ser jeg fram til et mer todelt liv med tid til kone, hus, barnebarn og barn, sier Eidsbråten som allerede har begynt å skjemme bort kona med egg og bacon på senga hver søndag.

Såpass må det være.

– Kinodriften har tatt mesteparten av livet mitt. Men jeg kommer nok fortsatt til å sette meg foran PC-en hver morgen for å sjekke besøkstallene fra kvelden i forveien. Forskjellen er at jeg ikke vil føle meg like skyldtynget hvis det går dårlig.

– Jeg har aldri gruet meg til å gå på jobb. Men jeg har vært heldig og fått reise mye, noe som har brutt opp det hverdagslige, sier han og peker på en imponerende ansamling av akreditteringskort. De vitner om et utall besøk på filmfestivaler og om annet nyttig krydder på hverdagskosten.

Lyst på livet

Han har alltid sett lyst på livet, til tross for flere tusen timer bak mørke solbriller og med en hang til å slenge innom en mørk kinosal.

– Jeg tror for mange bekymrer seg over livets trivialiteter. Ta snøen, for eksempel. Den forsvinner hvert år.

Sant nok.

Artikkeltags