Ny slektshistorie for Eidanger på trappene

Jørn Olsen i kjent positur ved datamaskinen.

Jørn Olsen i kjent positur ved datamaskinen. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Midt på 1980-tallet utkom «Gårds- og slektshistorien for Eidanger» i tre bind. Det første bindet, forfattet av velkjente C.S. Schilbred, tok gårdene og slektene fram til først på 1800-tallet.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Historien blir fortalt på 260 sider, tettpakket med data, utfra kildene forfatteren hadde tilgjengelig og hvilke han valgte å legge til grunn for sin presentasjon.

Omfangsrik

– Boka mi for samme periode, dersom arbeidet i det hele tatt blir utgitt i bokform, blir antakelig tre ganger så omfangsrik, forteller Jørn Olsen, mannen som de sju siste årene har gravd seg ned i betydelige mengder av arkivstoff. – Det er kommet for dagen flere skriftlige kilder siden den gang, og de kildene som var kjent, er for en stor del digitalisert. Således har mitt utgangspunkt vært et helt annet, og det gikk tidlig i prosessen opp for meg at dette som jeg holdt på med, kunne bli en ny gårds- og slektshistorie.

Slektsgranskeren er i 50-års-alderen, bosatt på Bølehøgda i Skien, men bedyrer at han er av god gammel eidangerslekt, selv om oppveksten var på Skotfoss.

– Jeg har interessert meg for historie i mange år, men det var vel på slutten av 90-tallet at jeg virkelig ble nysgjerrig på egen slekt.

Lysluggen titter opp fra tastaturet på datamaskinen og setter en arkivboks som han har hatt i fanget, tilbake i hylla like ved.

Av eidangerslekt

Jørn forteller at morsslekta kommer fra Stamland i Bergsbygda, og selv har han bodd flere år i Langangen. Han retter seg opp i ryggen og skyver kontorstolen litt lenger tilbake, legger armene bak på nakken og smiler ettertenksomt.

– Derfor begynte jeg altså å samle eidangerslekt; du kan gjerne si med utgangspunkt i Schilbreds bok.

Han peker mot ei slitt, brun bok som ligger sentralt tilgjengelig.

– Etter hvert kom jeg over nye, svært interessante opplysninger som ikke var kommet med i den boka.

– Litt mer kaffe, spør han og begynner å skjenke allerede før jeg har svart.

– Kaffe er viktig for oss slektsgranskere, skjønner du!

– Takk, takk, skynder jeg meg å svare, før jeg noterer videre.

– Ja, det var da jeg begynte å tenke over om jeg skulle lage noe som kunne presenteres for andre også. For jeg innså raskt at «gamle Schilbred» trengte en fornyelse. Jeg begynte å jobbe mer grundig og systematisk.

Han griper etter den slitte boka og holder den opp som en veiviser.

– Her har du boka jeg ønsker å erstatte!

En engasjert slektsgranser henter brillene fra ei snor som henger ned på brystkassa, peker rundt i kroken sin, fra bordet hvor datamaskinen har en sentral plass, til hyllene som på hver side gjør arbeidsplassen til et intimt kontorlandskap.

– Her ser du noen av kildene, men det meste ligger på den her, ser du, harddisken som står under bordet. Han peker og nikker selvsikkert før han igjen napper av seg brillene.

Ulike kilder

Kirkebøker, ulike folketellinger og skifter har vært primærkildene.

– Jeg har skrevet av kirke-bøkene med oversikt over døpte med faddere og gravlagte fra 1712 med god hjelp av Ivar Kokkersvold og lagt opplysningene inn i en database. Så har Gard Strøm, som jo er ekspert på Gjerpen, skrevet av kirkebøkene over viede fra Eidanger like fra 1695.

– Det er mange ulike folketellinger fra 1666 og fram til 1801, forteller Olsen entusiastisk, - fra de rene folketellingene til skattemanntall. Jeg ble for øvrig gjort oppmerksom på et særegent sjeleregister fra 1725; det har ikke Schilbred brukt, stort og oversiktlig og utrolig interessant. For ikke mange årene siden ble en sjølegd (oversikt over bruk som lå til sjøen) fra 1708 gjort kjent, etter at det nærmest hadde ligget bortgjemt i Riksarkivet i København.

– De mange skiftene jeg har fått tilgang til, har vært gode å ty til også rent slektshistorisk. Troverdigheten i disse kildene er faktisk større enn selv kirkebøkene.

Han nikker med hodet for å understreke sannheten i påstanden.

– Og så har jeg selvsagt brukt Schilbreds bok, smiler han og peker.

– Du ser selv hvor slitt den er blitt! Dessuten har jeg hatt god hjelp av Leif Biberg Christensens arbeid med solumsslekter og selvsagt Gard Strøms gjerpenshistorie, som for øvrig ligger på nett. Jørn forteller om stor tålmodighet og selvdisiplin under det forberedende arbeidet, når avskrifter skulle samles og legges inn som kilder i databasen.

Nitidig forarbeid

– Nå ser jeg resultatet av det nitidige forarbeidet, når jeg setter sammen alle opplysningene og dataene under hver enkelt gård og henter fram familiene som bodde der. Jeg begynte med gårdsnummer 1, Bjerkevold, og holder nå på med Øvre Lunde på Heistad, som er nummer 67 av totalt 76 gårdsnumre. Fortsetter jeg i samme tempo som nå, skulle jeg rekke å gjøre meg ferdig tidlig på høsten.

I sin database over Eidanger har slektsgranskeren også tatt med Østre Porsgrunn fram til 1760 og før Porsgrunn fikk egen kirke, men også senere, etter at Porsgrunn ble eget sogn, og fram til 1814.

– Alle dataene ligger altså der, ler han og peker, - og når jeg er ferdig med Eidanger, blir det ny slektsbok for Brevik og likeledes ny gårds- og slektshistorie for Siljan til erstatning for Asjørn Bakkens gamle bok.

Han nikker ettertrykkelig på hodet før han tilføyer:

– Så om to til tre år kan jeg antakelig si at jeg er i mål.

Tilgjengelig på internett

Det er dataalderen og internett som har gjort Jørn Olsens arbeid mulig.

– Jeg er absolutt glad for at jeg har kunnet gjøre meg nytte av det digitale verktøyet, men det finnes jo ikke noe system for at det som legges på internett blir tatt vare på, på samme måte som ei bok! Drømmen er derfor å kunne presentere gårds- og slektshistorien for Eidanger i bokform.

– Men markedet er vel ikke så overvettes stort kanskje?

Han stirrer spørrende på meg.

– Det er jo et smalt interessefelt og først og fremst for de som er litt mer interessert enn vanlig. Men arbeidet med å kartlegge slektene burde være av like stor kulturhistorisk betydning for kommunen, som den vanlige historien?

Jeg nikker.

– Det finnes jo tilskuddsordninger, supplerer jeg.

Biblioteket i Porsgrunn har sagt at de gjerne legger «eidangerslekt.org» inn på sin database, noe som betyr at materiellet kommer til å bli tatt godt vare på, i en eller annen form.

– Det er jeg svært glad for. Men det er noe annet med ei bok da, med innholdsfortegnelse hvor en blir henvist til sidetall. På den annen side er det jo veldig lettvint på data med alle lenkene som en kan legge inn.

Jørn Olsen understreker at han er svært glad for innspill til det materiellet som nå foreligger på nettet. På hjemmesiden, «eidangerslekt.org», ligger mailadressen til videre kommunikasjon om det som foreligger og det videre arbeidet. Her ligger alle avskriftene pent ordnet, og som han selv sier; «det er mye lettere å leite i mine avskrifter enn i de gamle kirkebøkene».

Artikkeltags