Over halvparten av branntilfellene skyldes feil i et elektrisk apparat: – Vi lærer av alle erfaringer

PREGES: Martin Tangen og leder for forebyggende avdeling i Porsgrunn brann- og feiervesen, Hanne Pedersen, forteller at dødsbrannen i Bergen opptar folk de møter i jobben. – De er glade for at vi følger opp, sier de.

PREGES: Martin Tangen og leder for forebyggende avdeling i Porsgrunn brann- og feiervesen, Hanne Pedersen, forteller at dødsbrannen i Bergen opptar folk de møter i jobben. – De er glade for at vi følger opp, sier de.

Dødsbrannen i Bergen har vært en smertelig vekker for vårt lokale brann- og feiervesen. – Det har skjedd her før, og det kan skje igjen.

DEL

Fire personer har hittil i 2020 omkommet som følge av ett katastrofalt branntilfelle.

En mor og hennes tre døtre mistet 4. januar livet i Ytrebukta utenfor Bergen, da eneboligen de lå og sov i tok fyr. Den tragiske hendelsen skyldtes trolig en feil i et elektrisk apparat, som ifølge Martin Tangen og leder for forebyggende avdeling i Porsgrunn og brann- og feiervesen, Hanne Pedersen, er årsaken i over 50 prosent av tilfellene.

– Dette er noe som opptar alle. Når vi er ute blant folk tar de opp det som skjedde i Bergen, og de er glade for at vi kommer og sjekker at ting er i orden eller ordnes opp i, forteller de.

– Inkluderer du komfyren er elektriske feil årsaken i over halvparten av tilfellene. Ofte oppstår brannene på bakgrunn av ting som blir brukt på feil måte eller at det er feil i apparatene og anleggene. Vi tar stadig flere elektriske artikler inn i hjemmene våre, og det betyr at folk må være enda mer påpasselige enn før.

Skjerpet fokus

I Norge i 2019 omkom 41 personer som følge av brann, opplyser Pedersen. I desember alene var tallet seks.

Selv om det er noen år siden vi opplevde en dødsbrann i vårt område, betyr ikke det at brann- og feiervesenet ikke er på alerten og tar det på største alvor.

– Det har skjedd her før, og det kan skje igjen. Vi jobber like seriøst som alltid, og bruker alle erfaringer – både lokalt og utenfra – til å lære i vårt arbeid. Slike hendelser gir oss et enda mer skjerpet fokus.

I denne sammenheng kommer du ikke foruten brannvarslere. Et apparat Tangen og Pedersen påpeker om og om igjen.

– Røykvarslere, at de fungerer, er den viktigste formen for forebygging. Etter dagens forskrift skal du ha minst én i hver etasje, men helst flere. Å ha de på soverommene er å anbefale, sier de, og tilføyer:

Flere vintertid

– Batteriene bør skiftes ut en gang i året. Dette, å påse at varslerne ikke er utdatert og i orden, er dessverre noe enkelte ikke tar nok på alvor.

Eldre, folk i diverse rusmiljøer og boende i leiligheter er ifølge Tangen og Pedersen av de mer utsatte gruppene.

– Den statistiske tendensen er også at brannene forekommer hyppigere på vinteren. Det har med å gjøre at folk tilbringer me tid inne, at oppvarming har større fokus og at vi lager mer mat. Det er fort gjort å glemme noe som står på plata eller i ovnen i tre timer.

– Seriekople varslerne

Om en brann oppstår, kom deg ut. Å evakuere bygningen er førsteprioritet.

– Ta vare på deg selv og andre, prøv å slukke brannen om du har midler til det og ring 110, sier de, og tipser avslutningsvis:

– Ikke lad telefonen ved eller i senga. Vi anbefaler også at røykvarslerne er seriekoplet, slik at alarmene går når noe skjer. Skjer det noe på natta bruker vi lengre tid til å registrere det og orientere oss, og da er det viktig at det forebyggende arbeidet er så bra og nøye som overhodet mulig.

Artikkeltags