Skal gjøre fjordene rene

Miljøgifter fra Herøya har spredd seg til store deler av Grenlandsfjordene. Nå blir det gjort forsøk på å rydde opp.

Miljøgifter fra Herøya har spredd seg til store deler av Grenlandsfjordene. Nå blir det gjort forsøk på å rydde opp.

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Onsdag starter et unikt forskningsprosjekt som kan gi rene grenlandsfjorder. Over 70.000 kvadratmeter med sjøbunn skal dekkes til i Eidangerfjorden og Ormerfjorden.

DEL

Hvis prosjektet blir vellykket, kan også Frierfjorden bli renset på denne måten. Gjennom flere tiår med industri har fjordene fått kraftig juling og blitt proppet med giftige dioksiner og andre miljøgifter. Norges Geologiske Institutt bruker 20 millioner kroner på det de håper skal bli et revolusjonerende miljøprosjekt. Målet er å oppheve restriksjonene for inntak og omsetning av fisk og skalldyr.

– Prosjektet vil ta for seg de områdene som er mindre forurenset. Så får vi se om det er mulig å gjennomføre disse også i enda mer belastede områder som for eksempel Frierfjorden, sier prosjektleder Espen Eek.

Han kaller prosjektet spennende og håper det kan løse forurensningsproblemet – og at man om noen år kan friskmelde alle de forgiftede fjordene.

Prøveprosjektet tar for seg fire områder, hvorav det ene ligger like utenfor Heistad. 70.000 kvadratmeter med sjøbunn skal dekkes til med til sammen 3.500 kubikk med masse. Det største testfeltet er på 40.000 kvadratmeter. Massen som brukes er leire, aktivt kull og knust kalkstein. Kongstanken er å hindre at miljøgiftene siver ut.

Jobben skal utføres blant annet av et sugemudringsfartøy som stilles til rådighet av Agder Marine. Allerede i høst vil man prøve å teste effekten av målingene. Nye målinger av fjordunnen og organismer vil bli gjort nok en gang om halvannet år.

Deler av fjordbunnen som skal tildekkes ligger på 100 meters dyp. Metoden er tidligere blitt brukt på opptil 5-6 meters dyp i Trondheim.

– Når vi nå forsøker med tildekking av sedimenter på 100 meters dyp, er det faktisk en verdensrekord, sier teknisk ekspert Gerard Cornelissen ved NGI

Artikkeltags