Som far så sønn

Ronny og Niklas Gunnarsson.

Ronny og Niklas Gunnarsson. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Lørdagsportrettet: Far og sønn Gunnarsson oser av det tidligere RBK-trener Erik Hamren kaller svensk attitude. Pappa Ronny (57) er minst like elegant og rakrygget som i glansdagene. Sønnen Niklas (21) er kjent for sine gode holdninger, og står på terskelen til å få sitt definitive gjennombrudd i eliteseiren.

DEL

Det er like før jul i 1992. Drøye to måneder er gått siden Pors måtte ta den tunge veien ned i 2. divisjon etter tre sesonger i 1. divisjon. Trøsten var at det gikk samme vei med hovedfienden i nord. Odd tapte den siste kampen mot Tromsdalen og rykket ned med minst mulig margin.

Olav Hanssen & Co i Pors-styret innkalte denne kvelden til pressekonferanse i klubbhuset. Flere bord var pyntet med duker fra Hanssens tekstil-butikk, og på bordet var det selvsagt porselen fra hjørnesteinsbedriften ved Porsgrunnselva.På forhånd gikk det rykter at Pors nok en gang hadde hentet en svenske for å få skuta på rett kjøl. Ni år tidligere forlot Rolf Svensson Pors stadion etter bare en sesong.

Døra til bakrommet går opp. Først kommer Olav Hanssen. Bak ham en høyreist mann som må bøye hodet for ikke å skalle i dørkarmen. Hanssen tar ordet og bruker ett minutt på å presentere og skryte av deres nye mann. Det var siste gang Geson holdt kjeft mens han trente Pors.

For dette er en kar med talegavene i orden. Det går nærmest på inn- og utpust. Sant nok har han blitt litt roligere med årene, men beskjeden kan man neppe kalle denne mannen. Sønnen Niklas snakker ikke like mye og like fort som sin far, men begge to er særdeles høflige og korrekte i sin oppførsel.

På 90-tallet hadde Geson sin faste ukentlige spalte i PD. I «Jäg tycker» kom vår mann med sin meget usminkede versjon av hans syn på livet. Aller mest om fotball, men også mange tanker om det gode liv. Det var ikke en rolig dag da Geson regjerte på den såkalte vestbredden.

Nye spillere kom og gikk nærmest som i ei svingdør. Ikke bare var han en engasjert og karismatisk trener, han tok seg også av sponsorer og andre samarbeidspartnere. En av de første han gikk løs på var lokalavisa. Fra sporten i det gamle PD-bygget ble han sendt opp den mørke og trange gangen til daværende direktør Henry Nilsen. Sistnevnte var ikke spesielt kjent for sin fotballinteresse, men ble i løpet av 15-20 minutter snakket i senk av vår svenske venn. En del tusenlapper flagret inn på den blå kontoen, mens PD-logoen ble klistret på skuldra til heltene fra vest. Ikke særlig synlig fra bakkenivå, men fra et fugleperspektiv var det visstnok helt topp.

Egentlig hadde jeg tenkt å lage et portrettintervju med sønnen Niklas som har spilt en rekke kamper for Odd i eliteserien denne sesongen, men litt impulsivt ba jeg om å få møte begge to da jeg ringte Geson i forrige uke.

Jeg tar plass under den gedigne persienna til Jimmys. Det er torsdag ettermiddag, og noen av stamgjestene har allerede begynt å fyre opp til helga. Helt plutselig får jeg øye på pappa Geson midt ut i krysset ved Helgesens hjørne. Han veiver og dirigerer med begge armene. Har han tatt opp jobben som tidligere Pors-trener og politikonstabel Einar Jeisen Gundersen hadde på 70-tallet?

Neida, han dirigerer bare sønnen Niklas inn i ei bittelita luke. Det ordner seg som kjent for snille gutter, og et snaut minutt senere passerer far og sønn brillebutikken til Klaus & Co eller hva de nå enn heter. Det er i hvert fall ikke noe i veien med synet til disse to. De har for lengst fått øye på PDs utskremte, og pappa Ronny lar elegant de andre gjestene få ta del i en gjensynsglede som virker 100 prosent ekte. Jeg har aldri skjønt det svenske uttrykket «tjenare», men jeg gjør likevel som om jeg forstår og spør om de vil ha en kaffe.

- Ja, med honning, sier eldstemann som om det er helt vanlig. Jimmys-Trine ser ut som et spørsmålstegn. Honning og kaffe har hun ikke hørt om, men etter noen minutter kommer hun triumferende tilbake med en boks med den gule og klissete delikatessen. Vi kan begynne.

- Hvordan går det i Odd? - Jeg tror vi er på gang igjen, men jeg skulle gjerne hatt mer spilletid. Jeg fikk smaken på eliteseriefotball tidligere i sommer, så da er det litt kjedelig ikke å få spille så mye som jeg ønsker. Niklas var ingen såkalt barnestjerne da han spilte i Pors. Han var god, men hadde bare spilt en A-lagskamp da han forlot Pors som 17-åring i 2009. Først gikk ferden til Walsall som den gang befant seg på nivå 3 i England. Etter bare 6 måneder på balløya, fikk klubben store økonomiske problemer, og proffeventyret var over før det egentlig hadde begynt. Likevel kom Niklas hjem til Porsgrunn med en ekstra ballast i sekken.

- England er helt annerledes enn Norge. I Walsall var det lite kameratskap. Det var alle mot alle liksom, og det var litt ensomt, sier Niklas.

Vel hjemme tok han en bitteliten tur innom Pors før han havnet på juniorlaget til Odd. Der steg han meget raskt i gradene, og var svært sentral på laget som vant Jet-cup for to år siden og som tapte NM-finalen mot Tromsø. Foran inneværende sesong var han på vei bort. Odd hadde ikke penger til å resignere (!) kontrakten, men Niklas ble ikke deppa av den grunn. Fagermo ville gjerne ha ham med videre, og det ble startet en gedigen kronerulling som skulle sørge for salt i grøten for den lovende 21-åringen.

- Jeg føler det som en ære å være «folkets spiller», en skikkelig tillitserklæring, sier han diplomatisk. Så langt i sesongen har Niklas spilt 10 kamper for Odd, 5 fra start og 5 som innbytter. Høydepunktet hittil var nok hjemmekampen mot Vålerenga. I flere medier ble han kåret til banens beste spiller selv om Odd tapte 2-3. Kampen etter, mot Brann i Bergen, ble han byttet ut i pausa, og siden har han hatt fast plass på benken.

- Hva er ditt råd til unge gutter som vil bli eliteseriespillere? - Egentrening og holdninger er utrolig viktig. Vil du bli bedre enn de andre, må du trene mer enn dem og være forsiktig med alkohol. Jeg tok min første øl som 19-åring, og drikker veldig sjelden. Pappa Ronny nikker og syns sønnen svarer fint.

- Jag har aldri pressat honom, understreker han på sin særegne Gøteborg-dialekt. I motsetning til mange andre fedre med fotballinteresse, har han aldri var trener for Niklas. Han var riktignok litt med i støtteapparatet da Jan Roger Langeland var hovedtrener i aldersbestemte klasser. Pappa Ronny jobber som fotballkonsulent, og har alltid vært mye på farta. For 4-5 år siden ble det litt for mye, og den alltid utadvente svensken fikk en depresjon.

- Jeg lærte mye, og fikk se hvem som var mine virkelige venner. Nå går det fint, smiler Geson. Han har fortsatt sterke meninger om fotball, og sier rett ut at kompisene Truls Wallestad og Erik Skredtveit har blitt forbigått i Pors.

- Truls har gjort en kjempejobb med juniorlaget i en årrekke og bør vurderes neste gang Pors skal ansette A-lagstrener. Han setter gaffelen i sin kruttsterke chillipasta, omtrent på samme måte som Pors-styret har gjort på sine trenere de siste åra. 57-åringen har et enormt kontaktnett, og jeg føler meg egentlig litt beæret over å stå på samme mailliste som Sven-Gøran Eriksson, Erik Thorstvedt, Glenn Hysen og selveste Nils Johan Semb.

Stort sett hver fredag sender han ut en helgehilsen til sine bekjente. Noen ganger med et vintips, andre ganger morsomme bilder og gode sitater og livsvisdom. Vi har for lengst passert den såkalte 90-minuttersgrensa. Geson har hele tida øynekontakt med Jimmys-Trine som fyller opp kaffekoppen så fort det begynner å minke.

Det går mot fotografering, og dette er en duo som overhodet ikke blir brydd av en slik seanse. Jeg trur faktisk de hadde stilt i bar overkropp hvis jeg hadde bedt om det, men vi får holde oss innenfor sømlighetens grenser. Utenfor Jimmys har sola akkurat presset seg gjennom et blytungt skylag. Jeg finner fram en gammel Varden som jeg legger på benken slik at de ikke blir våte i rævva. Om de fjerter på skiensavisa, blåser jeg egentlig i. Det viktigste er at jeg ikke får Fagermo på nakken for å ha framprovosert en forkjølelse hos folkets spiller. Det skulle tatt seg ut...

Artikkeltags