Spilte sin første hovedrolle

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

-Jeg er ganske nervøs, men det kommer til å bli gøy. Det føles veldig godt å spille Annie, det er min første hovedrolle noen gang, gliser Natalie Bjerke.

DEL

Det er like før hun er klar til å gå på scenen lørdag kveld. Etter lange kvelder med tekstpugging og prøver er hun nå klar for premiere. – Det er veldig fint å være med her, vi har det så hyggelig sammen, og det er morsomt å jobbe med teater. Det vanskeligste har vært å synge og danse samtidig, ettersom det er lett å bli andpusten. Men da jeg endelig lærte å puste med magen og ikke skuldrene, gikk det mye bedre, forteller Bjerke, som også poengterer hvor viktig det er at mamma blir med i avisa.

– Mamma har hjulpet meg masse med replikkene, vi har hatt våre egne forestillinger hjemme, der hun har spilt alle de andre rollene og jeg Annie. Det ble ganske mye fjas, men var morsomt og viktig. Nå kan jeg teksten, sier Natalie.

Store og små aktører glitret på scenen da teppet gikk opp, og fra første replikk ble publikum ørefiket med i handlingen, som effektivt og dynamisk ble sparket i gang med en nattlig brudulje på Annies barnehjem. Deretter var det duket for sang, dans, dynamiske scenebilder, tydelige tredimensjonale typekarakterer og levende musikk i en herlig blanding, alt toppet med korte og ujålete dialoger, der det ene gullkornet etter det andre ble servert publikum på sølvfat.

Ikke alt har gått like problemfritt under oppsetningen av den kjente musikalen. Blant annet grunnet manglende lagringsplass har sentrale sceneelementer glimret med sitt fravær tett opptil premieredatoen, og tvunget Fantasia til å bruke fantasien under prøvene. Teaterets overhode Monica Melby ser ikke hindringene i veien som problemer, men som spennende utfordringer. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Før forestillingen starter øves det på applausen en siste gang. Sangansvarlig stjeler et siste minutt med noen av aktørene, store og små aktører virrer til og fra. Det ligger forventning og energi i lufta, og publikum tripper utenfor stengte dører.

– Det har vært en positiv og hektisk prosess fra i sommer og frem til nå. Nevnte uflaks har forståelig nok ført med seg en del nerver underveis, men takket være et tappert ensemble og hjelpsomme foreldre tror jeg alt skal klaffe nå. Uansett har det vært kjempegøy og god stemning hele veien. Det er jo det viktigste, smiler Melby.

Gjennom å varsomt sette et personlig preg på det kjente manuset uten å smusse til den historiske glansen står Fantasia igjen med et stykke kunst spekket med gjenkjennelse, alt i nye bukser med lapper på knærne.

Artikkeltags