Thiis-Evensen stiller ut familien

En del av utstillingen «I de beste familier» er viet Charlotte Thiis-Evensens far. ? Han tok helt uvitende en del bilder og videosnutter med mobiltelefonen sin da han syk og døende fra sykesengen i 2006 prøvde å ringe min mor, forteller hun.

En del av utstillingen «I de beste familier» er viet Charlotte Thiis-Evensens far. ? Han tok helt uvitende en del bilder og videosnutter med mobiltelefonen sin da han syk og døende fra sykesengen i 2006 prøvde å ringe min mor, forteller hun. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Stridsklevjenta og «Bokprogrammet»-regissør Charlotte Thiis-Evensen har fått æren av å åpne den nye sesongen til Porsgrunn kunstforening, og det er hennes nærmeste familie som er tema.

DEL

Når dørene åpnes førstkommende lørdag 13. februar, åpnes også døra inn til hennes helt private sfære. Charlotte Thiis-Evensen sin foto- og videoutstilling «I de beste familier» tar nemlig utgangspunkt i hennes nærmeste familiemedlemmer på godt og vondt. En sterk og sentral del av utstillingen er viet installasjonen «Faren min forsøkte å ringe moren min» (2006), hvor man kan oppleve fotografier og videosnutter som kunstnerens døde far etterlot seg på mobiltelefonen, som et resultat av at han forsøkte å ringe til sin kone fra sykehuset.

Faren på dødsleiet

– Det er jo litt rart å vise fram bildene og videosnuttene som min far helt uvitende tok med mobilen sin fra sykesengen, mens han prøvde å ringe min mor. Det viser bare hvor vanskelig teknologien kan være, men også den ensomheten han må ha følt der han lå døende og ikke klarte å nå sin aller kjæreste, sier Thiis-Evensen.

Sønnen i krigsfilm

Også videoverket «Desert Eagle», hvor hun forsøker å harmonisere forholdet mellom foreldre og barn, gjør inntrykk. I kortfilmen på to minutter agerer hennes sønn som soldat – akkompagnert av et lydspor av reell krigslarm.

I videoen «Fasade» er det Charlottes «arkitektur-onkel», professor Thomas Thiis-Evensen, som uten at han er klar over det blir filmet mens han bretter ut om familiære forhold. Hans egentlige misjon i filmen er å komme med arkitekturfaglige analyser og beskrivelser av Oslos signalbygg, noe han også gjør, men det er det som skjer på veien mellom byggene som fanger Charlottes største interesse.

– I en tid hvor det diskuteres mye om hvor grensene går for hva som er den private sfære og ikke, så er jo denne filmen absolutt relevant, sier hun.

Den kanskje mest surrealistiske filmsnutten som vises under utstillingen bærer tittelen «En irritert nabo», hvor frykten for fugleinfluensa er sentral. Filmen er et samarbeid mellom Charlotte Thiis-Evensen og Signe Marie Andersen.

Utstillingen åpnes med pianomusikk av Eivind Buene.

Artikkeltags