Vasser på egen strand

De kom pent antrukket fra møte i Grenlandsrådet, og dro til Bergsbygda for å teste vannet på sin egen badestrand Røra. Ordfører Rolf Erling Andersen og varordfører Geir Arild Tønnessen er glad for at forgjengerne deres var fremsynte nok til å sikre friareal for allmennheten.

De kom pent antrukket fra møte i Grenlandsrådet, og dro til Bergsbygda for å teste vannet på sin egen badestrand Røra. Ordfører Rolf Erling Andersen og varordfører Geir Arild Tønnessen er glad for at forgjengerne deres var fremsynte nok til å sikre friareal for allmennheten. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

– Det er veldig fint her på Røra! Og vannet er ikke så kaldt som vi trudde, sier ordføreren og varaordføreren i Skien. PD tok med Andersen og Tønnessen på vassetur til Skiens egen badestrand. Den ligger midt i Porsgrunn.

DEL

Den egentlige planen var å få ordfører Rolf Erling Andersen til å plante skiensflagget i sanda på Røra, i god gammel Roald Amundsen-ånd, for å markere at badestranda i Bergsbygda definitivt er et lite stykke Skien, i Porsgrunn.

– De var fremsynte de som i sin tid tenkte at vi må skaffe oss noen arealer som gir allmennheten tilgang til vannet.

– Røra som offentlig friområde er det gamle sosialdemokratiet i et nøtteskall. Det kommer ikke på tale å selge dette til private, sier Andersen.

Mange vet at det er Skien som eier Røra. Men hvordan og når kom denne kuriøse eiendomsoverdragelsen i stand?

Festlig innvielse

– Vi har funnet fram de gamle dokumentene fra arkivet vårt, sier Andersen. Øverst i Rørabunken ligger kopi av artikkelen i en av skiensavisene fra den offisielle åpningen av Røra. Artikkelen er ikke datert, men åpner slik:

«Skien kommunes badeplass på Røra festlig innvidd. Skiens befolkning har fått den beste badeplassen i Eidangerfjorden».

Tilstede var daværende ordfører Nilsen, hele styret i Skiens badeplasskomité, byingeniøren, et par formannskapsmedlemmer, og ikke minst «den elskverdige og hyggelige vert og vertinne, herr og fru Ørjevik».

– Historien om Skien og Røra startet på 1930-tallet, sier Rolf Erling Andersen.

16. juli 1935 besluttet Skiens Formandskap å nedsette en komité på tre medlemmer til å undersøke spørsmålet om en badeplass for byen.

I et håndskrevet dokument fra 1937, adressert til Skien formannskap, går det fram at herrene Hvidsten, Andreassen og Ansteensen var blitt engasjert for å anskaffe badeplass. Badeplasskomiteen i Skien fikk flere skriftlige tilbud fra grunneiere i Porsgrunn og Bamble.

Omtalt i dagspressen

En grunneier i Surtebogen skrev:

– I dagspressen er jeg blit opmerksom på at der har vært tanker oppe i Skiens formandskap om anskaffelse av en badeplads for byen. I den anledning tillater jeg å tilby en sådan.

Grunneieren tilbød en eiendom med 300 meter strandlinje. Han opplyste at det i to år hadde vært oslofolk der, de hadde likt seg godt, og eiendommen var den billigste Skien kunne få. 18. juli 1935 fikk formannskapet i Skien tilbud om eiendommen Røra Bruk. Også denne grunneieren hadde lest i dagspressen at Skien var ute etter egen badestrand.

– I den anledning tillater jeg mig at gjøre det ærede Formandskap opmerksom paa at jeg har en eiendom, Røra Bruk i Bergsbygden, som jeg tror maatte kunne passe til dette formaal, skrev grunneieren.

Også eiendommene Fagerbo på Skjelsvik, ingeniør Kjørholts tomter syd for Heistad brygge, og arkitekt Karstens eiendom Vissevaag på ti mål og 160 meter strandlinje ble tilbudt Skien. Prisen på Fagerbo var 30.000 kroner, Vissevaag kostet det samme.

Sikre friområder

Skien og Porsgrunn gikk sammen om å sikre seg friområder for befolkningen. 10. mai 1938 skrev Juel Hansen, formann i badeplasskomiteen i Porsgrunn, brev til formannskapet i nordbygda.

– Porsgrunn badeplasskomite tillater sig herved å forespørre om Skien er interessert i samarbeid om kjøp av badestrand. Da vi har Lillegården med «Herregårdstranden» og Olavsberget i Nystrand «på hånd», mener vi at det måtte være en oppgave for distriktets kommuner å sikre sig disse tomter til bade- og friluftsplass for den befolkning som ikke har råd og anledning til å skaffe sig noget privat, skrev Hansen.

I 1938 hadde Skien fått hånd om Røra, og byens badeplasskomité gikk inn for at formannen i styret for Røra badeplass tiltrådte i samarbeidskomiteen med Porsgrunn.

Tok badebussen

– Det gikk badebuss fra Skien til Røra, sier ordfører Andersen.

Han tilhører generasjonen som kunne ta tog fra Skien til Olavsberget.

– Det var en stor opplevelse å komme ut til en badeplass. Vi gikk av toget, det var vel Breviksbanen, oppi skråningen og gikk ned. Olavsberget hadde stupetårn og var for ungdom, mens Røra var mer for familier, sier Andersen.

Ifølge grunnboka eier Skien to eiendommer som er slått sammen til en på Røra. Den første er ifølge Porsgrunn kommune tinglyst i 1937, og ifølge Statens Kartverk betalte Skien 120.000 kroner for begge eiendommene 27. mai 1967. De kjøpte Røra av fire søsken som hadde arvet eiendommen.

I 1971 ble eiendommene formelt slått sammen til ett gårds og bruksnummer.

«De er velkommen til Skien kommunes badeplass», står det på et gammelt gult skilt på Røra.

– Den gamle ideen om å samordne badeplassene var god. Dette var og er offentlig virksomhet i ordets rette forstand, sier Rolf Erling Andersen.

Artikkeltags