- Folk bryr seg <br/> om hverandre

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Verdens største lille småby oppsummerer velleder Trond Thomassen og forfatter Gunnar Sems syn på barndomsbyen Stathelle. Et sted hvor små søvnige grender, yrende handelsliv, trafikkstrømmer til lands og til vanns og internasjonal kultur har blitt flettet sammen i en spennende mosaikk gjennom flere hundre år.

DEL

Dette har skjedd uten å ødelegge den oppriktige interessen de fastboende har for hverandres ve og vel.

- Vi er et inkluderende samfunn. Her har folk lett for å bli kjente med hverandre. Folk bryr seg om hverandre, forteller Trond Thomassen.

Lederen av Stathelle Vel kjenner sine pappenheimere. Han har vokst opp på det som i sin tid bare var et tettsted, men som for få år siden omsider fikk status som by. For Trond er det rett og slett utenkelig å bo andre steder. Og med en beliggenhet som den huset hans har, er det ikke vanskelig å være enig. Noen få meter fra terrassekanten ligger båthavna. Og mens vi prater spretter sild og makrell om kapp.

- Da kona fortalte sin mor om dette her første gangen, trodde hun rett og slett ikke på det, sier Trond.

Det er de færreste som har anledning til å fiske opp middagsmaten sin rett utenfor stuedøra. Men beboerne i Strandgata og resten av det som omtales som det gamle Stathelle har altså denne muligheten

Opprinnelige

Rent folketallsmessig er Stathelle kommunens største postområde, med godt over 6000 innbyggere. Men mange vil nok hevde at dette er å sette sannheten noe på hode, for osloområdet inkluderer nesten hele Bamble, med unntak av Herre og Langesund. Men det opprinnelige Stathelle var langt mindre. Tettstedet strakte seg i et 200 meter bredt og 1,5 kilometer langt belte fra Grindbakken til Kverndalen. Innefor dette området bodde det noe sånt som 450 mennesker. På dette begrensede området var det skipsbyggeri, meieri, en lang rekke forretninger, annen næringsvirksomhet og skole. Skipsbyggingen var på ingen måte avgrenset til sjekter og fiskebåter. Seilskuter på opp mot 500 tonn ble sjøsatt. En av beddingene lå inne i bukta der hvor Parken er i dag. Nærheten til det maritime førte også til et annet utslag.

- Stathelle var et aktivt samfunn. Men den var også en sjøfartsby av anselig format, forteller Sem.

Trolig hadde Stathelle, sammen med de øvrige kommunene i dagens Bamble, den største tetthet av seilskuter i forhold til folketallet enn noen annen kommune i landet. Dette kommer ikke så godt fram i tall, for skutene var som regel registrert i Brevik eller Langesund, som på den tiden var egne tollsteder. Utskipningen av trevirke og etter hvert is var handelsvarer som plasserte Stathelle høyt på lista over steder med internasjonal handel. Og i en periode lå noen av landets største eksportører av trevirke på Stathelle. Men dette var langt fra første gangen byen hadde tette bånd til utlandet. I mange år var blant annet hollendere et fast innslag i bybildet.

Omtanke

- Vi er derfor av den mening at de tette båndene til utlandet har vært med å forme lynnet til oss som er oppvokst og bor her i dag, filosoferer Gunnar Sem.

Han viser til at det har vært en utpreget holdning hos folk oppvokst på Stathelle å åpne dørene for fremmede og inkludere dem i aktivitetene. Noe innflytter Jan Amundsen har formulert på en elegant måte, og satt inn på Stathelle velforenings egne internettsider, www.stathelle.com.

- Det første som slo meg da jeg flyttet til Stathelle var interessen fra naboer og andre i vår umiddelbare geografiske nærhet. Et inntrykk av åpenhet og oppriktig interesse for nykommere og deres ve og vel. Dette kom til utrykk på flere måter. Under utendørsoppussingen av vårt nye hjem stanset det alltid en eller annen for å slå av en prat eller komme med synspunkter og gode råd og vink.

Både Thomassen og Sem synes Amundsen har truffet spikeren på hodet.

Har alt

Interessen for Stathelle og patriotismen som følger med dette dreier seg selvsagt om mer enn at naboene bryr seg om hverandre på en positiv måte. I løpet av de siste 20 årene har Stathelle hele tiden utviklet seg sakte men sikkert til å bli kommunens ubestridte handelssenter gjennom utbyggingene på Brotorvet og på Hekkensmyr. Etter siste utvidelse av Brotorvet har Stathelle ikke bare blitt et senter for handel i kommunen. Tilbudet på handelstorget er såpass omfattende at Stathelle i dag opplever å trekke handlende fra områder langt utenfor Bamble kommune. Noe som blant annet er merkbart på steder som Down Town og Herkules. Velleder Trond Thomassen ser på den siste utviklingen som normal. Stathelle er et knutepunkt internt i kommunen og for trafikken til og fra området fra Brevik til Skjelsvik. Ikke minst har innbyggerne i Brevik funnet veien til butikkene på Stathelle. En ting som både Sem og Thomassen er fornøyd med, for dette slår en gang for alle en strek over følelsen av å være lillebror til stedet i øst. En følelse som trolig ble formet den gangen folk måtte ferges over Brevikstrømmen for å ta tog eller buss videre ut i verden. Noe som forsvant da Brevik bru stod ferdig i 1964, og fergedriften ble nedlagt. Kanskje den mest dramatiske forandringen av Stathelle noen sinne.

- Vi har ikke lenger lillebrorkomplekset. Nå er det kort vei til alt, og vi har det vi trenger, sier Trond.

Han føyer ikke til at også Vinmonopolet har etablert seg på stedet. Men det er helt klart at monopolledelsens vedtak om å starte utsalg på Stathelle også har gitt de andre næringsdrivende usedvanlig gode dager.

Strand

- Er det bare fryd og gammen på Stathelle?

- I det store og hele ja. Men det er et par ting vi gjerne skulle ha sett en forbedring på. Blant annet savner vi en egen liten badestrand. I tillegg er det greit å få flere innbyggere. Vi setter bare ett krav. Det skal ikke skje på beskostning av livskvaliteten til de som allerede bor her. Dessuten ønsker vi et skikkelig tilbud til ungdommen, forklarer Thomassen.

Personlig ønsker Trond seg ei lita badestrand i tilknytning til Parken. På den måten regner han med at det vil bli lettere for barnefamiliene å gjøre sine håpefulle mer fortrolig med vannet, som utgjør en helt naturlig del av byen. Rent historisk er svømmeundervisning tett forbundet med området rundt Parken. Og fote til stor forlystelse for de fastboende.

- Utenfor Parken fikk tyske soldater svømmeundervisning. Stakkarene var livredde og kalde. De fleste hadde aldri vært i nærheten av sjøen på denne måten. Vi som kunne svømme fikk oss ofte en god latter av det vi så, forteller Gunnar Sem, og humrer godt ved minnet.

Når det gjelder ungdomstilbud, så arbeider foreldre med forslag til løsning. Blant annet å ta i bruk det gamle fengselet. I den saken er det Bamble kommune som nå har utspillet.

Smug

På spørsmål om hva Gunnar Sem gjerne hadde sett en bedring på, svarer han at det begynner å bli for få smug igjen på Stathelle. Om det lykkes å gjenskape slike i forbindelse med nybygging, er uvisst. Men Sem håper at de som er igjen blir bevart. De trange smugene er en del av personligheten til Stathelle, og et utmerket utgangspunkt for spaserturer. Noe som for øvrig arrangeres regelmessig hver torsdag. Riktignok med utgangspunkt i Bamble bibliotek. Det er imidlertid ikke noe i veien for at folk på egen hånd kan begi seg utforskningen i vold. Noe folk også gjør. I den anledning kommer det sosiale lynnet til de fastboende til uttrykk. Å slå av en prat med fremmede over gjerdet er helt vanlig. På den måten blir både fastboende og besøkende en erfaring og et minne rikere.

Artikkeltags