(Østlands-Posten)

(Laagendalsposten) En varm augustdag i 2015 skulle for alltid endre livet til nå 11 år gamle Sofian Skillberg Kollbotn Bekkaoui.

Han hadde nettopp kommet tilbake til Kongsberg sammen med pappa Hichem Bekkaoui, og hans to år yngre lillesøster Mina, etter en familietur til Oslo. De hadde handlet inn nye klær til første skoledag, som skulle finne sted om tre uker.

Hichem hadde Sofian og Mina i bilen, den gang seks og fire år gamle, og skulle bare raskt innom leiligheten for å hente en høyttaler han skulle bytte på Elkjøp, som snart stengte for dagen.

I baksetet sov barna.

– Jeg vekket dem ikke, jeg skulle bare en rask tur oppom, husker Hichem at han tenkte.

Han lukket opp vinduene, låste bilen og gikk opp til leiligheten.

– Jeg kom opp og hørte noe bråk utenfor, men tenkte det sikkert var noen som kastet noe i containeren. Så hørte jeg det igjen, og da jeg kikket ut av vinduet var bilen borte. Jeg fikk panikk og løp ned.

I løpet av den korte tiden faren var i leiligheten, hadde Sofian våknet og oppdaget at bilen hadde begynt å trille.

Da Hichem kom ned, så han sønnen ligge under bilen.

– Vi hadde sett på barne-TV før at Hulken kunne stoppe store ting, så han ville gjøre det samme, husker Mina at broren i etterkant har fortalt.

Det var på denne parkeringsplassen den tragiske ulykken fant sted. Pappa Hichem hadde parkert bilen utenfor leilighetene, og skulle bare raskt inn for å hente en høyttaler.

Plutselig hørte han noe bråk utenfor. Da han kikket ut av vinduet så han ikke lenger bilen.

Han løp ned, og oppdaget at bilen lå nede i bakken med Sofian under det venstre forhjulet.

Livstruende skadd

Sofian var overkjørt av det venstre forhjulet og ble dratt med bilen nedover den slakke bakken.

Han var bevisstløs.

Hichem fikk hjelp til å dytte bort bilen av en nabo, og startet umiddelbart livreddende førstehjelp på Sofian med 113 på høyttaleren.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle gi førstehjelp til min egen sønn, sier han.

I etterkant har Hichem fått høre at ambulansen kom etter kort tid, men for han føltes det ut som en evighet.

Sofian ble først fraktet i ambulanse på vei til Drammen sykehus, men på veien ble det klart at skadene var mer alvorlig enn først antatt. På Langebru ble han hentet i luftambulanse, og fraktet til Ullevål sykehus.

– Vi satt der et døgn før vi fikk se han. Da hadde de renset kroppen hans for grus med 10 liter vann, minnes mamma Kristina Skillberg Kollbotn.

Hun ble oppringt av Hichem kort tid etter ulykken, og kastet seg inn i bilen mot Oslo.

Sofian var livstruende skadet, og lå flere dager i koma.

Legene fortalte Hichem og Kristina at dette kunne gå begge veier.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle gi førstehjelp til min egen sønn.

Hichem Bekkaoui

Sofian lå flere dager i koma. Legene fortalte mamma Kristina og pappa Hichem at det kunne gå begge veier.

13. august, fem dager etter ulyken, kunne legene endelig fortelle at Sofian var utenfor livsfare.

På hele høyre siden av kroppen hans, utenom ansiktet, var huden skrapt av, noen steder helt inn til beinet. Han hadde flere ribbensbrudd, og en punktert lunge.

– Vi fikk først beskjed om at han kom til å tilbringe alt fra et halvt år til ett år på sykehus, før han måtte på rehabilitering på Sunnås. Men det gikk over all forventning, og allerede etter en måned kunne han komme hjem igjen, forteller moren.

Det var starten på mange år med utallige sykehusbesøk, over 20 operasjoner og flere turer til rehabilitering for Sofian.

I etterkant har han blant annet slitt med en nerveskade i foten som oppsto da legene skulle rense huden for grus, som har gjort at nervene ikke sendte signaler til høyrefoten.

Senest i februar gjennomgikk Sofian sin hittil siste operasjon, og i april var han og pappaen tre uker på Kysthospitalet i Stavern for rehabilitering.

Besøket gjorde underverker.

– Jeg tror det var viktig at Sofian og Hichem fikk den tiden sammen på Kysthospitalet, sier Kristina.

Superhelten vår gikk gjennom en relativt lang operasjon der våre superhelter igjen har gjennomført fire ulike korreksjoner med et vellykket resultat som gjør at foten til Sofian vil bli omtrent 90 prosent bra igjen, noe som er langt over hva vi forventet.

Mamma Kristina Skillberg Kollbotn

I februar 2020 gjennomgikk Sofian den foreløpige siste operasjonen han trenger.

Totalt har han vært gjennom over 20 operasjoner siden ulykken skjedde.

– Tenker på det hver dag

Hichem har slitt med dårlig samvittighet i etterkant av ulykken. Dette skjedde på hans vakt.

– Ingen vil se barnet sitt ha det vondt, det har vært tøft.

I etterkant av ulykken ble han dømt etter straffelovens paragraf 238, «uaktsom bruk av motorvogn som forvolder betydelig skade på legeme og helbred».

Han ble dømt, men ikke straffet. Retten mente at utmåling av straff ville virke som en urimelig tilleggsbelastning på en allerede sterkt preget far.

– Det er noe jeg kommer til å ta med meg resten av livet, jeg tenker på det hver dag, forteller han.

Både han og Sofian fokuserer på å se fremover, og legge ulykken bak seg.

– Nå har det skjedd, og vi må finne ut hvordan vi kan gjøre det best mulig ut av situasjonen. Vi må komme oss videre.

Jeg er veldig stolt over Sofian og hvor langt han har kommet.

Hichem Bekkaoui

Etter å ha vært flere uker sammen på rehabilitering har Sofian og pappa Hichem knyttet en sterk og god relasjon til hverandre.

Fått nye drømmer

Fem år senere er det en livsglad gutt som løper i full fart på fotballbanen. Han jakter ballen, og roper til lagkameratene at han er ledig for pasning.

Sofian selv husker ikke så mye fra selve ulykkesdagen.

– Jeg tenker egentlig ikke så mye på det heller, sier han.

Men han legger ikke skjul på at det har vært vanskelig til tider.

Som en ung gutt som aller helst vil spille fotball, besøke venner eller spille Fortnite så kan det bli frustrerende når han istedenfor må gå til fysioterapi.

Hver dag må han gjøre ulike øvelser med høyrefoten for å trene den opp. Å ha gips på foten er han lei av.

– Det har vært litt slitsomt.

Sofian er i dag en aktiv og frisk gutt som trives best når han er på fotballbanen, leker med gode venner eller spiller Fortnite.

Det er mange som har hørt om ulykken, som jevnlig spør hvordan det går og vil hjelpe.

Men Sofian klarer ting selv nå. Han vil bare være en av alle andre.

– Jeg er litt lei av det nå. Jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg.

I dag har han ikke vondt i beinet til vanlig, men han kan kjenne det når han anstrenger seg mye og blir sliten.

– Da begynner jeg å halte, forteller han.

Drømmen om å bli proff midtbanespiller har han derfor måtte gi opp, men nå har han skapt seg nye drømmer.

– Fordi jeg halter når jeg løper mye så satser jeg nå på å bli keeper, det er lettere for meg.

Av pappaen sin har han derfor fått helt nye keeperhansker, som han gjerne tar på seg så ofte han kan.

Lidenskapen for fotball har han hatt hele livet, og han har pappaen sin, som spiller på Vestfossen, som forbilde.

– Men jeg skal bli bedre enn han, sier Sofian med et lurt smil.

Ting blir ikke alltid slik man forventer, det har Sofian fått erfare.

Tidligere var den største drømmen å bli fotballspiller og spille midtbane.

Fordi han halter når han løper mye, har Sofian innsett at han ikke kan bli midtbanespiller.

Nå er drømmen å bli keeper.

Keeperhanskene han har fått av pappa Hichem bruker han så ofte han kan.

Gode støttespillere

Fotballdrømmen, og støtten fra fotballaget hans, har vært en stor motivasjon for å fortsette å trene og komme seg ordentlig på beina igjen.

Både trenere og lagkamerater har stilt opp for han, og tilrettelagt slik at han har fått vært med på så mange treninger han har orket mellom alle operasjonene.

Gode venner har han lekt med til alle døgnets tider, og bestevennen Albert har besøkt han på sykehuset flere ganger.

Skolen og lærere har vært motiverende støttespillere.

Uttrykket «It takes a village» har sjeldent vært mer passende.

Fremover har han mye å glede seg til.

På nåværende tidspunkt har han ingen flere operasjoner i sikte, kun en kontroll på sykehuset i august. Forhåpentligvis var operasjonen i februar den siste.

– I sommer skal jeg bare ha det gøy.