Hans evne til å uttrykke seg enkelt, tydelig og spot on var en nytelse sammenliknet med mange nitriste og klisjefylte taler på arbeidernes store dag.
Men hvem snakket han egentlig til? Var det den såkalte arbeiderklassen som jublet i rådhustrappa da han nærmest ropte ut at Frp-politikere bør holde seg til hagefester hos milliardærene på 1. mai?
Nei, de 500 var stort sett den såkalte middelklassen bestående av akademikere, funksjonærer og andre som vi tradisjonelt ikke har plassert i arbeiderklassen. For der har Frps Sylvi Listhaug rett; Mange av dem stemmer nemlig Frp og jobber i hagen på 1. mai.
Men Lysbakken og Gahr Støre har selvfølgelig et poeng når de hevder at deres politikk er den beste for arbeiderklassen, men kanskje ikke for lommeboka til de 500 i rådhustrappa. De kunne nok tjent på enda større skattelettelser og mer Frp-politikk.
Derfor handler 1. mai mer om verdivalg enn klassekamp. Det går an å ha høy inntekt og stor formue, og likevel være mot skattelette til de som har mest. Og det går an å jobbe på Kiwi og mene at skattelette til de rike stimulerer til økt investering og flere arbeidsplasser. Det er ditt valg.