Ytringsfriheten i kirkesaken

SUTRING: Synnøve Skree Skjeldal er lei av sutring om den nye kirken på Kjerkehaugen.

SUTRING: Synnøve Skree Skjeldal er lei av sutring om den nye kirken på Kjerkehaugen.

Av

Folk som snakker høyest om hvor viktig ytringsfriheten er i et demokrati, er ofte de første til å kritisere meningsmotstandere for å være kranglefanter og debattere på sandkassenivå.

DEL

PD menerPrest Synnøve Skree Skjeldal kaller beskrivelsen og meningene om utseende på den nye kirken for sutring.

Over hele førstesida i gårsdagens TA forteller hun hvor drittlei hun er av kritikere som kunsthistoriker Tommy Sørbø og alle andre som sier «stygge» ting om den nye kirken.

Sørbø svarte bare på et spørsmål fra en PD-journalist i forrige uke, og sa som sant var at han syns den ser enda verre ut enn han fryktet på forhånd. Arkitekturen minnet ham om kasser som er stablet oppå hverandre.

Sørbø er ingen hvem som helst, og har en kulturhistorisk faglig ballast som definitivt gjør ham meningsberettiget i en slik sak. At Skree Skjeldal er lei av det hun kaller sutring, er hun i sin fulle rett til å være, men å be folk som sier sin ærlige mening om å skjerpe seg, slår egentlig tilbake på henne selv.

For uansett hva man måtte mene om den nye kirken, har kirkesaken vært et mareritt for lokaldemokratiske prosesser i Porsgrunn. Et soleklart mindretall har brukt bulldoseren, og med en slags økonomisk bloddoping finansiert av skattebetalerne, har de tvunget gjennom en løsning som utvilsomt likner en kulturhistorisk katastrofe.

Vi er mange som syns den nye kirken er stygg, og vi forbeholder oss faktisk retten til å mene det.

Artikkeltags