Stedet som ikke får det til å stemme

Av

Alvim valgkrets er blant Norges slappeste stemmere. Hvorfor havner noen steder i bunnsjiktet i valgdeltakelse år etter år?

DEL

– Jeg har hatt lyst til å stemme én gang.

Svein Thøgersen (26) står på verandaen og ser utover Alvim – en trekantet bydel i Sarpsborg.

Her gikk en gang vikingkongen Olav den hellige i land for å grunnlegge sin hovedstad. Nå bor rundt 2000 mennesker i blokker og småhus omringet av jernbanen, en tungt trafikkert europavei og Norges største elv.

Thøgersen smiler når han tenker på den ene gangen han ville møte opp ved valgurnen. Det var da Frp lovte gratis varmmat til alle barneskoleelever.

– Men jeg var bare ti år og hadde ikke stemmerett, sier han.

I voksen alder har han hatt fire sjanser, men har aldri stemt verken ved stortings- eller kommunevalg.

– Jeg skal ikke stemme i år heller. Det har ikke noe effekt, føler jeg.

Han er i godt selskap i nabolaget.

Ved forrige kommunevalg møtte bare litt over 450 mennesker på Alvim opp for å stemme. Det er omtrent 33 prosent, mens i resten av landet lå snittet på 60 prosent. Nesten 900 ble hjemme.

Det førte til at Alvim havnet helt i bunnsjiktet blant Norges valgkretser, sammen med blant annet Fjell (Drammen), Breivika (Tromsø) og Cicignon (Fredrikstad). Den nå avdøde valgforskeren Frank Aarebrot spekulerte på om Alvim har norgesrekord i lav valgdeltakelse.

Hvorfor havner noen valgkretser på bunnen år etter år? Og hva skal til for å gjøre noe med det?

Vi har trålet Alvim for å finne svar.

Hotellfrokost på skolen

– Hvor sulten er du i dag, da?

Mørke, truende skyer henger over murbygningene på Alvimhaugen barneskole, men inne er lokalene morgenlyse og åpne. SFO-leder May S. Kjønnås står klar med sleiva for å fylle opp nok en porsjon med det hun kaller «verdens beste havregrøt».

Alvim er et område med mye barnefattigdom. Ikke alle spiser frokost før de går til skolen.

Men hva har havregrøt med valgdeltakelse å gjøre?

Ganske mye, skal det vise seg.

Starter tidlig

Valgforsker Bernt Aardal oppsummerte en gang 80 års valgforskning med at de som stemmer ofte har høy utdanning, en god jobb og føler seg hjemme i Norge.

På Alvim er det derimot mange med lav utdanning og lav inntekt, flere som står utenfor arbeidslivet eller er uføre og høy innvandring fra ikke-vestlige land.

Bydelen Fjell i Drammen har samme profil og lå hakket under Alvim i valgdeltakelse ved forrige kommunevalg.

Så hvor begynner man for å snu situasjonen?

Rektor Nina Johannessen Tørholen håper havregrøten er et lite, første skritt på veien.

Tørholen tror at hvis flere holder ut lenger på skolen, kan det på sikt bety bedre helse, bedre lønn og bedre integrering på Alvim – og statistisk sett flere som stemmer.

– Derfor søker vi penger overalt hvor det går an å søke for å opprettholde tilbudet, sier hun.

Mindre hærverk

Og skolen har flere ess i ermet. Som et svar på trange hus og barnefattigdom, har skolen åpnet dørene på vidt gap.

I gymsalen kan barna feire bursdagen sin, de kan delta på fritidsklubb og få leksehjelp. Foreldre kan få barnepass ved foreldremøter. Alt er gratis.

– Det er ikke alle som har råd til å besøke lekelandet eller trampolineparken som er i nærheten. Noen er også skeptiske til å kjøre barna til fritidsaktiviteter. Skolen er en trygg arena som de kjenner godt, sier rektoren.

Målet er å viske ut sosiale forskjeller. Allerede har skolen fått tilbakemeldinger fra borettslagene om at det er mindre hærverk etter skoletid.

Et annet grep de har tatt er å gjøre det lettere å kontakte skolen.

– For mange kan det å ta kontakt med skolen oppleves som en høy terskel, fordi de selv har dårlige erfaringer med skolen. Her er det trygt, sier Tørholen.

Kjøtt og sirkus

Utenfor skolen står en beskjeden byste av Alvim-mannen og sirkuskongen Arne «Arnardo» Andersen.

Helt siden han satte opp sine første forestillinger i besteforeldrenes vedskjul under første verdenskrig, har folk på Alvim vært vant til sirkus.

Stadig vekk har okser og hester vært på rømmen i gatene fra hjørnesteinsbedriften Østfold slakteri, som nå heter Nortura. Like bak løp ofte jaktlag for å knerte dyra.

Nå er det slutt på levende dyr. Ferdigslaktet kjøtt blir kjørt inn med lastebiler og blir til bogskinke, joikakaker og roastbiff.

Bydelens store arbeidsplass har bidratt til at Arbeiderpartiet (Ap) står sterkt blant de få som stemmer på Alvim. De to siste kommunevalgene har partiet fått 55–60 prosent av stemmene.

Det er den høyeste oppslutningen i Sarpsborg, som har vært styrt av Ap-ordførere sammenhengende i 106 år. Politikere fra andre partier sukker over at folk ikke gidder å stemme på grunn av arbeiderpartidominansen.

Det «nøttærn'te», som døm sier i Sarp.

Men nå kan et hundreårig Ap-styre stå for fall. Meningsmålinger viser at Ap-oppslutningen har sunket til godt under 40-tallet, samtidig som flere protestpartier har vokst fram. På den siste meningsmålingen i Sarpsborg Arbeiderblad fikk Ap 37,6 prosent. Det er uvant lavt i industribyen.

Kan det også mobilisere velgere på Alvim?

Kanskje.

Hvis de i det hele tatt har hørt om Arbeiderpartiet, da.

Stemte, men husker ikke på hvem

Ved noen gule rekkehus står familien Salihovic og pakker bilen. I kveld starter de på langturen til Bosnia. 36 timer gjennom blant annet svensk kyst, tyske motorveier og østerrikske alper.

Men først må de krysse jernbanesporet for å komme ut av Alvim – et spor som Bane NOR vil flytte ut av bydelen. Det har vært den store, politiske saken i Sarpsborg de siste årene.

– Skal jernbanen flyttes? Det visste vi ikke, sier mor Velisa.

Hun jobber som kvinneleder i den bosniske moskeen i sentrum og er den eneste i familien som har stemt før. Men hun husker ikke hvilket parti det var og aner ikke hvem hun skal stemme på i år.

– Uansett skal jeg gjøre min plikt og stemme på det partiet jeg tror jeg er mest enig med, sier hun.

Velisa tror den lave valgdeltakelsen på Alvim skyldes at folk har det bra og at det er et trygt sted å bo.

– Folk tenker at de er frie og har et sted å bo og mat på bordet. Mange er fornøyd med hvordan de har det og vil ikke endre på noe som fungerer bra, sier hun.

Skape noe sammen

I det toårige prosjektet «Sammen skaper vi det gode hjemstedet» har Sarpsborg kommune kartlagt hva folk på Alvim ønsker seg, hva de brenner for, og hvilke ressurser de har til å selv sette i gang. Navnet på prosjektet er valgt fordi kommunen ikke har troa på at noen utenfra kan gjøre Alvim til et godt sted å bo.

– Jeg ser at det er en stor jobb å gjøre. Men det er de som bor der som må gjøre jobben selv, sier prosjektleder Hanne Rosbach.

– Å føle at man bidrar til noe er også en god kilde til psykisk helse og skaper fellesskap, legger hun til.

På innbyggernes ønskeliste finner vi hundegård på fotballbanen, sykkelpark, diskotek for ungdommer, og badebuss til Høysand om sommeren, siden ikke alle har bil.

– Hvorfor tror du det er så lav valgdeltakelse på Alvim?

– Jeg tror ikke de som bor her er klar over hvordan politikken påvirker Alvim. Det skjer jo mye her, som utbygging av hovedveien mellom Sarpsborg og Fredrikstad, ny trasé for jernbanen og en barnehage som har blitt nedlagt. Men jeg vet ikke om de ser at man kan vise hva man mener om dette ved å gi noen en stemme, sier Rosbach.

Pæddekummens venner

20 godt voksne mennesker har samlet seg rundt grillen i Pæddekummen. Her ble alt av oppsamlet kloakk i Sarpsborg en gang ble spylt urenset ut i Glomma. Stedet, som gjerne kalles «Sarpsborgs Venezia», har 1200 følgere på Facebook.

– Det er ikke alle kloakkutslipp som blir hedret sånn, påpeker Dag Henrik Marcussen (71) i «Pæddekummens venner» og humrer.

I dag renner det bare ut rent overvann etter kraftige regnvær, men vennegruppa snakker helst om hvordan det var i gamle dager.

Rino Hansen (70) forteller om hvordan barndomshjemmet hans ble revet på 70-tallet for å gi plass til betongbrua som nå rager over hodet hans der han sitter. Det er ikke lenger støy og ståk fra kaianlegget og løsarbeidere på fylla – bare en jevn during fra bilene på E6.

– Her hadde vi bakeri, slakter, kolonial, fiskeforretning, melkeforretning – og morobutikken 1000 ting, hvor du fikk tak i alt fra kløpulver til stinkbomber. Det eneste vi måtte til byen for å kjøpe, var klær, sier Hansen.

Fotoblikk,  1983, 1000 Ting i Sannesund. Normann Gullerud står sim innehaver

Fotoblikk, 1983, 1000 Ting i Sannesund. Normann Gullerud står sim innehaver Foto:

Likevel synes ikke Hansen at alt var bedre før.

– Mye har blitt til det bedre. Det har kommet opp mange pene blokker her, og det har blitt modernisert med veier og fortau, sier han.

Det som kanskje har endret seg mest på Alvim, er en høyere andel innvandrere fra ikke-vestlige land. Det er også et av kjennetegnene på norske valgkretsene der få stemmer.

Hva sier innvandrerne til det?

Vi spør mannen som «alle» hører på.

Stemmeskred etter møte

Nysret Xhafa svinger inn foran skolen og parkerer halvveis ulovlig. Han hilser med et fast håndtrykk og har smale, alvorlige øyne. Han bor på Alvim etter å ha flyktet fra krigen i Jugoslavia på 1990-tallet.

Men møtet med norsk politikk var enda mer dramatisk.

– Gutten min lever, takk og pris. Han var på Utøya, og jeg har aldri følt meg så alene og sårbar som da han ringte meg. Siden har jeg aldri villet høre snakk om Arbeiderpartiet, sier han.

Xhafa har de siste årene ledet en albansk forening i Østfold med 1500 medlemmer. I 2015 stemte han for første gang. Det ble Høyre. Det var fordi en høyremann oppsøkte foreningen og snakket med dem.

– Han kom med direkte informasjon til oss, og da var det ut og stemme som aldri før, sier Xhafa.

Ifølge tall han har samlet inn selv, økte andelen med kosovoalbansk bakgrunn som stemte ved forrige kommunevalg fra 5 prosent til over 50.

– Vi trenger at noen møter oss, men uten å bruke et politisk språk. Da blir folk lei seg og stikker av, sier han.

Det kosovoalbanske miljøet på Alvim teller over hundre personer. På grunn av hans lederrolle er det mange som spør Xhafa hvilket parti de bør stemme på. Hvis han hadde hatt et klart svar, kunne det partiet fort fått et ras av stemmer.

Men Xhafa aner ikke hva han skal svare.

– Jeg skulle ønske meg at jeg hadde et parti jeg kunne anbefalt, men jeg har ingen informasjon i år. Når jeg ikke kan svare, tror du de gidder å stemme da? Tenk så mange stemmer som går i vasken, sier han.

Han er likevel sikker på at det er én sak som opptar de med kosovoalbansk bakgrunn på Alvim. Ifølge Xhafa er ni av ti motstandere av bomstasjoner.

– Det snakkes om at folk ikke skal kjøre bil og at det skal være en sånn miljøgreie. Men hvorfor i all verden må vi tenke på det når vi lever i et så fint liv og vi har masse grønt overalt. Det er kanskje to millioner som kjører bil i dette landet. Det er like mange som kjører inn og ut av Istanbul hver dag, sier han og går for å starte opp bilen.

– Det er de som burde tenke på de miljøgreiene, ikke vi.

Flere politikere enn velgere

Fra 2020 er det planlagt fire bomstasjoner på Alvim. Tidligere i år ble det startet opp et lokallag av Folkeaksjonen Nei til mer bompenger i Sarpsborg, men det var ikke tidsnok til å stille liste til årets valg.

– Vi blir jo helt innesperra. Jeg tror det kommer til å føre til at flere stemmer i år, sier Tore Elvegård-Martinsen.

Han jobber som dørvakt i helgene og er styremedlem i den nystartede velforeningen på Alvim som blant annet jobber for å øke valgdeltakelsen.

Derfor står han nå i kjelleren på skolen og lager kruttsterk kaffe. Alle innbyggerne er invitert for å møte lokalpolitikere og snakke om kommunevalget.

De skulle ha begynt for noen minutter siden, men det store kjellerlokalet er nærmest tomt.

Fem lokalpolitikere har møtt opp. I tillegg er det tre fra velforeningens styre, en fra kommunen og to vanlige velgere.

Folkemøtet ender med at de som møtte opp, sitter og prater om hvorfor det er så vanskelig å engasjere folk på Alvim. Etterpå er Tore Elvegård-Martinsen likevel optimist, men kanskje ikke når det gjelder kommunevalget om to uker.

– Jeg har hørt at det tar tre år før det blir sving på sakene, sier han.

Det er bare å gire om for kommunevalget 2023.

Artikkeltags