Følg PD på Facebook

Fredag har «Flyktningens 7 songar» urpremiere på Grenland Friteater. Det er en soloforestilling med Aniksdal i hovedrollen og Tor Arne Ursin som regissør.

Den er basert på Georg Johannesen gjendiktning av den kinesiske poeten Tu Fu som levde for 1200 år siden. Boka kom ut i 1968 og gjorde et sterkt inntrykk. Titteldiktet har blitt hovedmotivet for denne forestillingen.

– Tu Fu er kanskje Kinas største poet, og hans diktning er en skatt i verdenslitteraturen. Dette er dikt, men samtidig inneholder de historier fra hans liv og hendelser i samtiden. Det handler om mer enn det vi vanligvis finner poetisk, forklarer Ursin.

Bidra til fred

For det handler ikke om vår, men om høst. De handler ikke om ungdom, men om alderdom og krig.

Publikum møter en gammel mann som har falt helt ned på tiggerstadiet. Han spiser bær for å overleve og reflekterer over sitt liv, samfunnet og historien. Retrospektivt inntrer scener fra hans tidligere liv som soldat.

– Han vil så gjerne at dikta hans skal bidra til fred, men han blir ikke fornøyd med sitt eget bidrag. For selv om det er soloppgang hver dag, er det fortsatt krig. Denne forestillingen har noe så gammeldags som et budskap. Dikta er viktige bidrag til å forstå samfunnet vi har levd i tidligere og lever i dag, forklarer Aniksdal.

– Og det er interessant at Geddy framfører denne teksten. For dette er en veldig maskulin verden. Det gir en dobbelteksponering, hvis ikke trippeleksponering, til forestillingen, tilføyer Ursin.

Like aktuelt

Friteateret hadde et nært samarbeid med Johannesen i mange år og har brukt hans tekster i flere forestillinger tidligere.

– Vi har spilt mye omkring i verden. For eksempel i Colombia hvor de har levd med borgerkrig i femti år. Da sitter det folk i publikum som har opplevd akkurat det samme som Tu Fu skrev om for 1200 år siden, sier Ursin.

– Dette er en situasjonen som mange folk på jorda lever under i dag. Uten fred. Det kan vi godt bli minnet på, understreker Aniksdal.

Kung Fu-teknikker

Guttorm Guttormsen har laget musikken til forestillingen. Den ligger som et fundament og følges av en enkel, men virkningsfull scenografi og lyssetting.

– Jeg er litt barnslig og synes det fascinerende når Geddy maskerer seg fullstendig om til en gammel Kung Fu-kjemper, smiler regissøren.

– Jeg skal ikke skryte av mine ferdigheter med sverdet, men jeg har blitt lært opp av en gammel Kung Fu-mester, smiler Aniksdal.

Godt samarbeid

Når de to jobber sammen, foregår det på et nærmest musikalsk plan. Det handler om rytme og dynamikk. Lytting og tilstedeværelse. Samspill mellom lys og lyd.

– Det har vært utfordrende å skulle være helt til stede i denne forestillingen, sier Aniksdal.

– Derfor er det kjekt å ha med seg Tor Arne som er like engasjert som meg. Han må sjekke pulsen og åndedrettet innimellom og sørge for at forestillingen ligger som den skal ligge. Innimellom hender det til og med at han ler litt av den her elendigheten han har havna opp i! ler hun.