Gå til sidens hovedinnhold

Silkehanskene må av mot hatet og konspirasjonene

Diskusjonen etter terroren 22. juli for 10 år siden dreide seg mye om beredskap, og om terroristen var strafferettslig tilregnelig eller ikke. I mindre grad tok nasjonen et oppgjør med ideologien som ledet fram til bombing av regjeringsbygg og massakren på barn og unge i en politisk organisasjon.

PD mener

Kanskje kan 10-årsmarkering, med ny diskusjon, nye dokumentarer og reportasjer endre fokus, utover hva som er naturlig i et kortsiktig mediebilde i forbindelse med markeringen. Det vil i så fall være på tide.

Vi bør være ferdige med beredskapstroppens gummibåt, pullerter i sentrumsgatene i hovedstaden, og terroristens teoretiske stilling i rettssamfunnet. Isteden bør vi snakke om hat som florerer på ulike arenaer, og hva vi kan få gjort med sosiale medier som har vært et drivhus for ekstremisme og konspirasjon, og fortsetter å eskalere. Også i Norge kan det bli slik at vi vaksinerer oss etter partigrenser. Det bør også være mulig i et opplyst samfunn å ikke forsvare ytringsfriheten langt inn i det naive, uten å drive udemokratisk sensur.

Lokalt har vi i all hovedsak en ryddig politisk kultur og samfunnsdebatt. Det har vi stort sett også på riksnivå, men det påhviler ytre høyre et ekstra ansvar å slå ned på hat- og voldsinspirert ideologi som kommer fra ytre høyre. Som et minimum av politisk kompromiss bør hatefull ytring som er støttet av staten opphøre. Det er ikke for seint med generaloppgjør, men silkehanskene må av, og det haster.

Kommentarer til denne saken