«Jeg vil rødliste ettermiddagene! Jeg mener det. Jeg mener det virkelig alvorlig. Av hensyn til barna, foreldrene og folkehelsa.»

Slik begynner Facebook-innlegget som har fått tusenvis av mennesker til å engasjere seg.

Teksten er illustrert med to barn som koser seg på ski i solnedgangen etter skoletid – en mangelvare i en hverdag der de fleste foreldre jobber fulltid og barna har like lange dager på skole og SFO. Når middagen er fortært, er det lite rom for annet enn lekser før leggetid.

Anne Larsen savner tid til de enkle og nære ting som å øve på knyting av skolisser, bygge videre på snøborgen i hagen eller samle seg om legobyen i stua.

– Det er ingenting av dette som det ikke er læring i. Verdifull og helt-på-ekte-tilpasset opplæring, understreker firebarnsmoren, som også er lærer ved Solør videregående skole.

Rørte mange tusen

Det er tydelig at Anne har rørt ved noe i hjertene til leserne.

Siden hun la ut innlegget 13. februar har godt over 6000 mennesker reagert med «likes». 1200 har delt innlegget mens 2000 har lagt igjen kommentarer – der de aller fleste heier på Anne Larsens ord.

– Responsen er helt overveldende. Det var egentlig ment som et lite hjertesukk på min egen Facebook-side, men det endte opp med å gå viralt. Dette handler jo om hverdagen til norske familier, og det rører tydeligvis, sier Anne Larsen til Glåmdalen.

(artikkelen fortsetter etter innlegget)

Her kan du lese hele Facebook innlegget til Anne Larsen:

«Jeg vil rødliste ettermiddagene! Jeg mener det. Jeg mener det virkelig alvorlig. Av hensyn til barna, foreldrene og folkehelsa. De fleste av oss jobber fulltid og de fleste barn har like mye fulltid i barnehage, skole og sfo. De fleste av oss vil bruke litt tid på å lage en ordentlig middag når vi kommer hjem. Og når den er fortært og rydda bort, da er det neimen ikke mye tid igjen til å være familie, til å drikke fruktte med honning og snakke om dagen, til å svare ordentlig hun som har så mange spørsmål om månen for tida, til å øve litt mer med han som skal lære seg å knyte lisser, til å lage såpeskumtårn på hodet i badekaret, til å bygge videre på snøborgen i hagen og legobyen i stua, til å gjøre ingen verdens ting annet enn å bare lage ro og hygge hjemme og være tilgjengelig fang og sfinx. Eller gå på ski i strålende vintersol, som i dag. Det er ingenting av dette som det ikke er læring i. Verdifull og helt-på-ekte-tilpassa opplæring. Jeg er så lei av å måtte ofre den dyrebare tida på hjemmelekser! Stensiler med oppgaver. Enda mer av det barna har holdt på med hele skoledagen. Vi har viktigere ting å gjøre! Rekk opp hånda alle som sier NEI til hjemmelekser!»

 

– Stått bom stille

– Jeg mener virkelig at vi fortjener mer fritid. Dessuten er det viktig læring i det å kunne være sammen, bake boller eller la ungene spørre om det som interesserer dem. Det er fint med litt lavere skuldre i et samfunn der flere og flere unge blir psykisk syke, sier Anne Larsen.

Hun mener det er på høy tid å diskutere ordningen med hjemmelekser, og har selv engasjert seg i et forum sammen med andre fagfolk som ønsker leksefri skole.

– Skolen er i rask utvikling på flere måter, men ordningen med lekser har stått bom stille i mange, mange år. Det er nesten ikke blitt snakket om, sier Larsen.

Hun tror mange foreldre er redde for å diskutere lekseordningen i frykt for å virke negative til skolen.

– Det burde ikke vært tabu. Å diskutere lekser handler tvert imot om å engasjere seg i barnas skolearbeid, mener firebarnsmoren.

Kommunalsjefen: – Nysgjerrig

Det er ingen hjemmel for å gi lekser verken i opplæringsloven eller privatskoleloven, men de aller fleste skoler i landet har denne tradisjonen likevel.

1. mars skriver Aftenposten Junior at flere kommuner nå vurderer å innføre leksefrie skoler. Moss kommune har allerede valgt å teste et leksefritt år fra høsten av ved to barneskoler og én ungdomsskole.

Den nyansatte kommunalsjefen for kultur og oppvekst i Åsnes kommune, Magne Berg, tar gjerne diskusjonen om leksefri skole. 

– Det har ikke vært snakket om siden jeg begynte 1. januar, men jeg er over middels nysgjerrig på dette temaet, forteller Berg.

Han har tidligere jobbet som rektor ved en skole som testet leksefri en periode. Han understreker at prosjektet selvsagt ikke kan anses for å være forskning, men at funnene var interessante.

– Elevene som ikke hadde hjemmelekser ble mer motiverte når de jobbet med fag på skolen, sier kommunalsjefen.

Han legger til at leselekser er noe som må beholdes uansett for å sikre grunnleggende ferdigheter.

– Ellers beveger vi oss på en skummel vei, sier Magne Berg, som også er opptatt av å snakke om hvilke type lekser som gis.

– Om det er repetisjon eller noe nytt har stor betydning. Lekser skal ikke gis for å innhente fast pensum, mener han.