Sune (25) pepret innkrevingssentralen med 2.000 manuelle innbetalinger: – De skal ikke gå i pluss på meg

FORNØYD: - Jeg føler at vi alle har lært noe av dette, sier hammerfestingen Sune Jakobsen. Har i leiligheta si på St. Hanshaugen i Oslo.

FORNØYD: - Jeg føler at vi alle har lært noe av dette, sier hammerfestingen Sune Jakobsen. Har i leiligheta si på St. Hanshaugen i Oslo.

Sune Jakobsen fra Hammerfest var sterkt uenig i boten på 13.000 kroner. – Staten skal i hvert fall ikke gå i pluss på meg, bestemte 25-åringen seg for. Dermed startet han den noe spesielle innbetalingen.

DEL

Landet rundt  (Østlands-Posten) (iFinnmark): Det hele startet etter en fuktig kveld på byen i romjula 2019, da Sune Jakobsen var hjemme i Hammerfest på juleferie. Til daglig bor Sune i Oslo hvor han jobber med salg, markedsføring og excel-utforming.

– Jeg innrømmer at jeg kan ha en tendens til å virke ganske kverulerende, særlig når jeg vet at jeg har rett. Det var antakelig det som gjorde at jeg ble kastet ut fra utestedet den aktuelle romjulsnatta, sier han.

– Men jeg mener bestemt at vakta som kastet meg ut og holdt meg nede i asfalten, opptrådte unødvendig voldelig. For jeg er selv ingen voldelig person.

Kastet i glattcelle

Episoden endte med at politiet tok Sune Jakobsen med til stasjonen og kastet han i glattcelle over natta.

– Jeg var selvfølgelig uenig i at jeg skulle i fengsel, bare for at jeg var uenig i at jeg måtte forlate sentrum og prøvde å forklare dette til politiet.

Morgenen etter fikk Sune Jakobsen beskjed om at det ville komme en regning i posten etter oppholdet. Å ikke etterkomme pålegget fra politiet om å forlate sentrum, kostet Sune 13.000 kroner.

– Da regninga kom trodde jeg ikke mine egne øyne. 13.000 kroner var en altfor høy sum. Jeg hadde ikke gjort noe galt verken inne på utestedet før jeg ble kastet ut, eller når jeg lå der og ble holdt nede i bakken.

Bestemt av kommunen

Irritert over det han opplevde som en urettmessig bot, og særlig en urettmessig høy bot, ba han om å bli møtt sånn cirka på halvveien.

– Jeg foreslo at jeg kunne betale 4.000 kroner. Men det nektet politiet.

Han anket avgjørelsen og saken gikk videre til Hammerfest tingrett. Også her ble det slått fast at Sune Jakobsen skulle betale hele boten på 13.000 kroner.

Sune grublet og spekulerte.

Stykkevis og delt

– Jeg måtte finne en måte å betale på som føltes litt mer greit. Derfor spurte jeg innkrevingssentralen om de kunne trekke beløpet via arbeidsgiveren min? Da sparte jeg i alle fall skattetrekket. Men nei. Det eneste innkrevingssentralen ville tilby meg, var at jeg kunne dele opp innbetalingen.

Det var da Sune Jakobsen bestemte seg:

– Om det er del-innbetalinger de vil ha, så er det del-innbetalinger de skal få.

Gjennom jobben blir Jakobsen leid inn som konsulent til diverse selskap for å formulere excel-ark og automatisere prosesser. Dermed vet han også hvor mye arbeid som ligger bak manuelle transaksjoner, samt hva det koster å leie inn eksterne regnskapsførere.

Skulle ikke få gå i pluss

– Jeg bestemte meg for at Staten ikke skal få svindle trofaste borgere bare fordi de driter seg litt ut på byen. Staten skulle få de 13.000 kronene, men de skulle ikke få gå i pluss på meg.

Kort fortalt betalte Sune Jakobsen regningen gjennom å sende skatteetaten tusenvis av transaksjoner, hver med ulike små beløp. Og alle uten kid-nummer. Noe som igjen gjorde at skatteetaten måtte regnskapsføre hver eneste transaksjon manuelt. Dersom du betaler med kid-nummer blir regnskapsføring gjort automatisk.

– De fleste selskaper har kid-sperre, noe som betyr at om du ikke betaler med et eget kid-nummer, går ikke betalingen gjennom. Men det har altså ikke skatteetaten.

Kunne lene seg tilbake

Det han gjorde i forkant, var å automatisere prosessen med å betale.

– Jeg fikk excel til å generere forskjellige beløp, alt fra 10 øre til fire kroner for hver transaksjon. Med et eget program som spilte inn musebevegelsen, kunne jeg bare lene meg tilbake mens PC-en gjorde resten.

Det tok Sunes Jakobsens PC 15 timer å gjennomføre de mange tusen del-innbetalingene til Statens innkrevingssentral.

– Da kan du jo tenke deg hvor mange timer det vil ta for de ansatte ved innkrevingssentralen å ta imot og loggføre de samme innbetalingene manuelt. For uten kid-nummer må alt føres manuelt.

I mai kom den første telefonen fra innkrevingssentralen.

Kjeftet huden full

– I en hyggelig tone, som for å virke uinteressert, spurte dama i andre enden meg om det ikke ble dyrt for meg å betale bankgebyr for hver transaksjon? Og det er jo en annen sak, at innkrevingssentralen som benytter seg av de kostbare tjenestene til DNB, ikke vet at det finnes gebyrfrie banker?

– Nei, måtte jeg svare. Jeg bruker en banktjeneste uten gebyrer.

I juni kom den andre telefonen.

– Dama som ringte denne gang var langt fra hyggelig. Hun var tydelig mektig irritert og kjeftet meg huden full. Da hadde sentralen mottatt i overkant av 2.000 transaksjoner fra meg, og da gjensto det enda 10.000 kroner.

Alle har lært

«Er du klar over at vi må regnskapsføre hver eneste transaksjon manuelt?» ville dama vite.

– Ja, det er jo derfor jeg har gjort det på den måten, svarte Sune Jakobsen.

Da følte han at målet var nådd. Dermed gikk han med på å betale det resterende beløpet i en eneste stor transaksjon.

– Var det verdt alt styret?

– Absolutt. Jeg føler at vi alle har lært litt av dette. Innkrevingssentralen har kanskje lært at det er lurt med kid-sperre. Og kanskje jeg var med på å bidra til noen ekstra arbeidsplasser til sentralen under koronakrisa.

– Dessuten håper jeg at kommunen senker glattcelle-satsene.

– Har du lært noe?

– Absolutt. Jeg har lært at jeg skal være litt mer forsiktig med å diskutere med politiet, selv om jeg vet at jeg har rett, sier Sune Jakobsen, som for ordens skyld har fått bekreftet fra Statens innkrevingssentral at hele beløpet på 13.000 kroner nå er innbetalt.

Ikke endret prosedyrer

Statens innkrevingssentral har ifølge senior kommunikasjonsrådgiver Helen Rist, ikke endret sine prosedyrer i forhold til innbetalinger, etter opplevelsen med Sune Jakobsens kreative måte å betale på.

– Vi har ikke endret våre prosedyrer. På sismo.no kan man søke om å få utsettelse eller å betale i avdrag, sier Rist.

– Det er bruker som bestemmer hvordan innbetaling gjøres, for oss er det viktig at summen vi forventer å få, stemmer. Hver transaksjon ut av en konto, har normalt en kostnad for bruker i sin bank, så flere transaksjoner er økt kostnad og det ønsker de færreste.

– Hvordan var det for saksbehandlerne å få de rundt 2.000 transaksjonene fra Sune Jakobsen?

– Vi går ikke inn på enkeltsaker. Våre saksbehandlere er profesjonelle og håndterer et stort antall henvendelser av forskjellig art.

– Har innkrevingssentralen opplevd noe lignende før?

– Vi opplever at de aller fleste betaler etter de avtalene de har gjort i dialog med oss. Innbetalinger skjer maskinelt, og vi fører ikke noen oversikt over uvanlige måter å betale inn på, sier Helen Rist.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken