Det har kostet mye for Stathelle-jenta for å komme dit hun er i dag, men hun har ikke sett seg tilbake etter at hun sluttet i jobben for å bli gamer på heltid.

– I starten jobbet jeg et sted mellom 12–16 timer hver dag, men jeg skjønte jo fort at det ikke kom til å fungere i lengden. Jeg trappet ned til 10-12, og nå forsøker jeg å holde det til rundt åtte timer, selv om det alltid blir litt mer, sier Tangen.

For syv år siden var hun nettopp ferdig på studiene, og hadde fått seg ny jobb. Da bestemte hun seg for å gjøre en stor endring.

– Jeg satt vel med en følelse av at jeg hadde gjort det foreldrene mine ville at jeg skulle. Jeg var ferdig med studiene, noe som gjorde at jeg hadde en plan b. De var selvfølgelig litt skeptiske, men så fort de så lønningene så forsto de at det faktisk var en framtid i gamingen, sier hun.

Arbeidserfaring

Sunniva har forsøkt seg i flere jobber, men aldri følt seg helt hjemme.

– Da jeg gikk på skolen, sa jeg ja til alt av jobber. Jeg var søppeltømmer, jobbet hos Tine og var i Diplom-Is. Jeg ville rett og slett teste mest mulig, sier hun og legger til:

– Problemet er bare at mennesker egentlig ikke er min greie. Jeg liker heller å bure meg inn, og snakke med mennesker gjennom en skjerm. Det er jo ikke noe tvil om at jobben min passer meg perfekt sånn sett.

Det var ingenting som tilsa at gameren var innesluttet da PD møtte henne, men hun forteller at de sosiale behovene er minimale.

– Jeg har nok et litt annet syn på folk enn det andre mennesker har. Jeg får ikke så mye ut av det. Drama på arbeidsplasser, mobilen som skal med overalt, og alt som hører med. Noen mennesker er avhengig av det sosiale, mens jeg er helt motsatt. Jeg kan se en venn en gang i måneden, og det holder i massevis, sier hun.

Nå kunne hun knapt hatt det bedre.

– Det var et stort steg å ta, og jeg var usikker lenge, men det er vanskelig å ikke være takknemlig for det nå. Jeg møter folk hele tiden via internett, har fått meg samboer som driver med det samme og pandemien traff jo ikke oss som liker å være inne på samme måte. Jeg har jo nesten levd som normalt de to siste årene, avslutter hun.