– Det har resultert i en satsing på østersbrenning, hvor vi kan framstille kalkmaling og kalkmørtel til bruk på kulturhistoriske bygg. Akkurat nå venter vi på byggetillatelsen av en ovn for dette, og andre tillatelser for å iverksette brenning av stillehavsøsters, sier feltansvarlig for Østersdugnaden, Maren Bonsaksen i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
For øyeblikket har de 50 tonn med østers liggende, som de venter på å få brent. I 2023 skal Østersdugnaden og flere samarbeidspartnere i gang med en satsing som vil sikre bedre etterbruk av skjellene, hvor det skal framstilles kalkmaling og kalkmørtel av skjellene til bruk på kulturhistoriske bygg.
– Dette blir et eksempel på god sirkulær økonomi i praksis, og vi gleder oss til å utvinne kalkmaling og kalkmørtel. Vi har 50 tonn skjell som allerede ligger klare for brenning, og som venter på å skinne på middelalderkirker og andre mur- og steinbygg som trenger denne type maling, sier hun.
Stillehavsøsters er en uønsket fremmedart som har hatt en eksplosiv vekst langs kysten på Østlandet. Skjellene er svært skarpe og kan gjøre store skader på både mennesker og dyr hvis man tråkker på disse. Arten står oppført på fremmedartlista under svært høy risiko, fordi den utgjør en trussel mot andre arter som flatøsters og blåskjell, og kan legge seg som et lokk over viktige næringsområder for fugl.
I fjor gikk de glipp av det, men i år er de klare for sin første sesong: – Håper på full trøkk
Dugnad
Prosjektet Østersdugnaden sørget i 2022 for at 148 strender i Vestfold og Telemark ble ryddet for 14 tonn av den knivskarpe fremmedarten. Både frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger la ned en stor innsats for å gjøre strendene tryggere for mennesker og dyr gjennom å plukke skjell.
– Vi blir ikke kvitt stillehavsøstersen, men plukkingen har god effekt lokalt. Vi prioriterer områder der de gjøre størst skade, som badestrender og i naturvernområder. Plukking og kartlegging av bestander vil forbli et kontinuerlig behov siden arten sprer seg svært raskt, forteller Bonsaksen.
Østersdugnaden er opptatt av å legge til rette for alle som vil pukke, og tilbyr opplæring, utlån av utstyr og bortkjøring av plukkede skjell. De organiserer også flere innsamlingspunkter hvor alle kan levere skjell.
For å begrense artens vekst, etablerte fylkeskommunen og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark prosjektet Østersdugnaden i 2019, med mål om å redusere spredningen langs kysten vår.
Risikabelt
I all hovedsak har innsamlete skjell i Østersdugnadens regi fram til nå blitt kompostert. Selv om stillehavsøsters er en attraktiv matressurs, sier Bonsaksen at det er en viss helserisiko forbundet med å spise arten.
– Mattilsynet anbefaler at man ikke spiser selvplukkede østersskjell som ikke er testet for gifter, bakterier og virus. Mattilsynet har blåskjellvarsel, men det finnes ikke noe tilsvarende for østers. Østers spises ofte rå uten varmebehandling, og de kan inneholde virus som kan gi diarésykdom. Stillehavsøsters er derfor sikrest å spise når man kjøper det fra en seriøs, kommersiell aktør, forklarer Bonsaksen.
Nå klargjør hun utstyret for en ny kommende sesong med østersplukking.
– 1. mai pleier vi å være i gang med dugnaden. Vi ser virkelig fram til satsingen som vil sikre bedre etterbruk av skjellene, smiler Maren Bonsaksen.
